Genre:
Rock
Stiler:
Poprock / Indierock / Alternativ
Spor:
The Suburbs
Ready to Start
Modern Man
Rococo
Empty Room
City With No Children
Half Light I
Half Light II (No Celebration)
Suburban War
Month of May
Wasted Hours
Deep Blue
We Used to Wait
Sprawl I (Flatland)
Sprawl II (Mountains Beyond Mountains)
The Suburbs (continued)
Referanser:
David Bowie
Bruce Springsteen
The Flaming Lips
Television
Joy Division
Roxy Music
Echo & the Bunnymen
The Polyphonic Spree
Se også:
Funeral - Arcade Fire (2004)
Funeral - Arcade Fire (2004)
Neon Bible - Arcade Fire (2007)
Tida flyr
Arcade Fire viser med sitt tredje album hvor skapet skal stå. Selv om de selv er mest opptatt av hvor det en gang stod.
Del på Facebook25.08.2010
Seks år har gått siden Win Butler med kona Régine Chassagne, broren Will Butler og resten av indieorkesteret fra Montreal slapp debuten Funeral. Dette var en debut som ikke bare fikk David Bowie til å kaste seg ut på nettforumet sitt og si at det var det beste han hadde hørt "in YONKS!!!", men som også mottok det jeg vil påstå er den mest fortjente kollektive skamrosen en plate har fått de siste ti åra.
Tre år har gått siden Arcade Fire slapp den mindre desperate, klart dystrere, men først og fremst sterke oppfølgeren Neon Bible. Samme året spilte de på historiens første Hovefestival. Samme året felte jeg noen tårer på historiens første Hovefestival.
Nå er bandets tredje album The Suburbs, ute, og tida går fortsatt. Likevel, fra albumet åpner med låta The Suburbs, og til det avsluttes med The Suburbs (continued), så føles det litt som om tiden har stått stille. Litt av grunnen kan være de sømløse overgangene mellom sangene som gjør at albumet føles som et sammenhengende stykke. Mest av alt er det nok fordi The Suburbs er et album som krever din fulle oppmerksomhet.
In the Suburbs I learned to drive, synger Butler. Arcade Fire har alltid likt seg i bilen, (In The Backseat, Keep The Car Running) og denne gangen brukes også bilkjøringen som et gjennomgående bilde, noe coverillustrasjonen bekrefter. The Suburbs handler om å stå fast i kø mens klokka tikker. Om å kappkjøre med sine egne dager som, samme hva man gjør eller hvor man bor, raser forbi mens man selv står stille og tenker på den gangen man lekte med vennene man ikke kjenner lenger. Brakk armen i den bakgården som ikke finnes lenger. I en forstad som fremdeles ligger så nært i minnet.
Like mye som The Suburbs er rørende tidsklemme-poesi, er det rett og slett et vellykket album. Med insisterende trampeglam, Springsteen-soul, seige strykere, Bowie-boogie og levende synth-lek, alt pakket inn i den inderligheten som kjennetegner alt Arcade Fire rører ved, er The Suburbs et album som vokser for hver gang det spilles. Den rike produksjonen med murrende bakgrunnslyder som sakte men sikkert åler seg frem etter mange gjennomlyttinger, gir en følelse lignende den man hadde da man som barn plutselig oppdaget noe spennende i veikanten langs skoleveien man gikk hver dag.
Suburban War er et praktekesmpel på en låt som bygger seg opp på den måten bare Arcade Fire-låter bygger seg opp. Sprawl II (Mountains Beyond Mountains) minner om hvor verdifull Régine Chassagnes stemme er for Arcade Fire, mens Ready To Start minner deg om at det ikke finnes noen øvre aldersgrense for å hoppe rundt på rommet.
Låta Modern Man kunne lett vært soundtracket til Pushwagners Soft City. Og denne underliggende forakten for alt moderne går igjen på hele albumet. Det som imidlertid skinner ganske tydelig gjennom er at denne forakten først og fremst er redsel i forkledning. Ikke helt ulikt en bestefar som forbanner mobiltelefonen fordi han ikke skjønner hvordan man skriver sms.
Tida flyr, og en dag er vi selv gamle. Det er så mye vi må få gjort før den tid, og å høre på The Suburbs fortjener absolutt en plass på den lista.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
En fin gjennomgang helt til den banale avslutningen om bestefar som liksom sliter med å henge med i tiden. Jeg har en annen teori; Og det er at bestefar har klart seg uten mobil i hele sitt liv og i grunn bare er lut lei av å bli prakka på en hele masse drit han ikke trenger. At livet er en liten dings i seg selv.
Dette er en veldig flott oppsummering av en plate fra et band som fortsetter å levere opp imot årsbeste hver gang de gir ut noe. Jeg vet ikke hva det er for noe, om det er tekstene eller lydbildet som gjør at jeg faller pladask gang etter gang, men der mange andre indierockband er blitt trauste og kjedelig, blir Arcade Fire bare bedre og bedre. Jeg anbefaler for øvrig folk å sjekke ut omtalene våre av både Neon Bible og Funeral