cover

Drufiacc

Flukt

CD (2004) - 2L / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Folkemusikk

Spor:
Felespinn
Hodalsbrura
Bryllupsgården
Dimisjonspols
Oksenes Dans
Bayer & Bananer
Vegards Vuggevise
Flaten II
Sjåttis
Hallvals
Førdenatt

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


New wave folk!

Kan fordommer ovenfor hjemmeavlet folkemusikk kureres på 1-2-3? Drufiacc har en virkning som forbløffer forskerne!

Drufiacc er et nytt norskutviklet legemiddel utviklet av musikkapoteket 2L som er basert på destillerte trommer, fele og trekkspill, på engelsk altså dru-fi-acc sånn for korthets skyld. Dr. Mus. M. Lindberg har de siste ukene skrevet ut dette til alle sine pasienter som sliter med manglende folkemusikkpotens.

Nygjerrig som jeg var, tenkte jeg at det ikke skadet å prøve litt sjølv sånn i smug. Ja, he-he, ikke det at potensen er problematisk, men jeg er nå en gang så forferdelig nysgjerrig. Mens doktoren var opptatt med en pasient, stappet jeg rett og slett en eske i lomma og kom meg usett ut døra. Hvis dere prøver det samme som meg så vær oppmerksomme på at det ikke er selve CDen som skal spises.

Her kommer en passende liten anekdote: En av mine forbindelser i Belgia har en livsstil som ikke under noen omstendighet kan kalles sunn, men en stund drev han sin egen platesjappe. En kunde dro fram en ekkel symforockplate som denne innehaveren ikke kunne fordra. Kunden spurte: "Er denne god?" I stedet for å svare på dette, begynte mannen å spise plata. Etter en stund svarte han til slutt at plata ikke var så verst, mens den skrekkslagne kunden fortet seg ut.

Vel vel, Flukt består av Håvard Sterten, Sturla Eide og Øyvind Farmen. Håvard er et ubeskrevet blad for meg, men de to andre har rukket å få en lang merittliste, sine unge år tatt i betraktning. Sturla og Øyvind har begge vist stor allsidighet på sitt instrument og utvidet bruksområdet til stort sett alle tenkelige og utenkelige former for musikk. Sturla har spilt i Strengefolket og har medvirket på plater med blant andre Gåte, Hans Rotmo og Dipsomaniacs. Andreas på sin side har jobbet sammen med for eksempel Åge Aleksandersen, Jonas Fjeld, Steinar Albrigtsen og andre populære artister. Håvard har blant annet jobbet sammen med Trondheim Symfoniorkester, Arne Nordheim og Ole Kristian Ruud og har også en soloutgivelse som kort og godt er kalt Accordion. Her viser det seg at trekkspill er mer enn Carl Jularbo, selv om jeg (og sikkert også Håvard selv) har stor respekt også for hans tradisjon.

Det som gleder meg mest med denne utgivelsen er all nytenkingen som utfolder seg både når det gjelder musikk og presentasjon. Den morsomme og allegoriske pilleesken er nå en ting, men hva sier du til en låtomtale som: "En tidlig morgen etter en sen kveld, satt en noe redusert trekkspiller på en hybel og drømte om nybakt brød med brunost... Etter mye møye og besvær kom han seg omsider bort til kjøleskapet sitt i håp om å finne noe som kunne ligne på drømmen. Dessverre lå det ikke noe annet der enn en klase brune bananer og tre flasker Bayer. I ren frustrasjon komponerte trekkspilleren denne låten." Dette gjaldt sporet Bayer & Bananer, forøvrig en av de virkelig store høyepunktene på plata.

Norge har inntil nylig ligget langt etter svenskene når det gjelder nytenking, eksperimentering og videreutvikling innen "folkemusikken". Heldigvis mister folke-Mullahene stadig mer av sin makt her hjemme og sprengingen av Berlin-muren rundt Setesdalheiene og dalstroka innenfor har tatt til for fullt. Å se norsk folkemusikk som en isolert bås er nasjonalromantisk overtro og burde egentlig vært straffbart, fordi det dreper folkemusikken i stedet for å ta vare på den. (De fleste trekkene i norsk folkemusikk stammer fra barokken og er sterkt inspirert av kunstmusikken på kontinentet på denne tiden – er DET så jævlig "opprinnelig", da?
Re: Opprinnelig: Hadde ikke Norge blitt kristnet, så ville vi fortsatt visst hva slags musikk som akkompagnerte Edda... og Ivar Aasen måtte ha samlet danske ord og dialekter som tidsfordriv i irritasjon over den norrøne dominansen...)

Drufiacc må plasseres midt i dette feltet av spreke nye utgivelser som gir folketoner en mer perkusivt betont rytmikk enn det tradisjonen tilsier. Å innføre rockeslagverk ville vel være å overdrive de rytmiske poengene (men det var morro med The Pogues!), men her gjør Flukt noe mye lurere, nemlig å hente inn ideer fra verdensmusikken. Rytmikken på denne plata har et sørlig drag over seg - tenk deg tretakters jungeltrommer blandet i den temperamentsfulle musikken til Silvestre Revueltas (Mexico). Det fungerer som bare det!

Forøvrig er det stor variasjon i tempo og stemning gjennom plata. Her er både originalkomposisjoner og trad.arr.flukt.no. Hodalsbrura har først en gripende mollstemthet som deretter løsner og går over i en kvitrende vals. Hallvals er hentet etter Hallvard Ørsal og representerer global folkemusikk på sitt mest emosjonelle. Bryllupsgården har en gradvis stigende høytidsoppstemthet og blander det sakrale med reinlenderdans. Sjåttis og Førdenatt sprudler nesten over av spilleglede og gir deg følelsen av å bevitne et musikalsk vidunder. Kort sagt er dette en fantastisk bra plate som oser av spilleglede og sprudlende nytenking.

Kjøp den!

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Helldorado - Director's Cut

(Checkpoint Charlie)

Hemningslaus og morderisk debut frå ein løfterik Stavangerbande.

Flere:

Tinariwen - Amassakoul
Television - Marquee Moon