Only as the Day Is Long

Sera Cahoone

CD (2008) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Varmt ute på prærien

Kos deg blant lette og flotte countrytoner ute i det åpne prærielandskapet.

Av Frank Skoveng

30.03.2008

Trommeslageren Sera Cahoone fra Seattle har kastet vekk - eller i hvert fall lagt trommestikkene på hylla og kjøpt seg en gitar. Hennes tidligere erfaring er at hun var ansvarlig for rytmene på Band of Horses' gode album Everything All the Time. I tillegg har hun også vært medlem i Carissa's Wierd.

For et par siden bestemte hun seg for å komponere egne låter og med gitaren i hånda så reiste hun langt ut på prærien. Her fant hun roen og stillheten som preger de ti sporene på Only as the Day is Long. Både musikk og tekster har hun skrevet selv, og som hun sier så reiser hun til et mørkere og trist sted når hun skriver. Da dukker stadig en følelse hos meg at alle har et lavmælt eller et countryalbum i sjela si. Dette er egentlig hennes andre album, da førsteskiva ble gitt på egen label. Nå er hun tilknyttet Sub Pop og får derigjennom en stor distribusjon, og verden kan erobres.

Jeg setter det hele i gang – det er melankolsk og særdeles trygt. I det trygge så er jeg nå i et mørkt landskap der prærieulvens øyne lyser opp sammen med månen. Leirbålet brenner og knitrer. Atmosfæren er aldeles lugn her jeg sitter i en ring sammen med kassegitaren, steelgitaren, banjoen, et bitte lite trommesett, munnspillet, celloen og fiolinen. Dette er rammen på albumet.

Stemmen er sikker, hun tar aldri noen sjanser når hun synger, det høres litt sørgelig ut. Om dette er en styrke eller svakhet tror jeg avhenger av dagsformen til lytteren. Det er sårt og småtrist, selv om hun sier at hun egentlig er en glad person.

Tekstene handler om usikkerhet, kjærlighet og livet. Dette er i og for seg kjente temaer innen countrysjangeren. Jeg sitter her og alle er i god stemning og det blir drømmende i Baker Lake som er blant albumets beste låter. Tendenser til småglad country er det i Runnin' Your Way og litt tyngre blir det i The Colder the Air. Kassegitaren er driven i alle sporene og man sukrer det med både steelgitaren, munnspillet og fiolinen.

Hun bekler rollen som singer/songwriter til det fulle, og den minimalistiske instrumenteringen er skjønn. Men det er ingen overraskelser her – det traltes i vei i litt samme dur og samme tempo – og det er nettopp dette som er, hvis vi da skal sette fingeren på noe, som er platas svakhet. Men jeg kjenner at hun er varm på dette tidløse albumet som gjerne kunne ha kommet ut for flere tiår siden. Tenk det at Harvest er snart 40 år gammel nå. Holdbarhetsdatoen er herfra til evigheten. Opplevelsen blir at Only as the Day Is Long er et jevnt og sikkert album.

Kos deg.

Groovissimo

M.I.A. - Arular

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere: