cover

The Abandoned

Radiant Frequency

CD (2010) - Big Dipper / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock / Alternativ / Ambient

Spor:
Cosmic crystal and the biker babes from space
Örken
Euthanasia - the coldest winter night (part II)
Hiding in the flying colours (reprise)
Into the void
Just when you feel it (it's gone)
The abandoned
Sleeping out

Referanser:
Pink Floyd
Porcupine Tree
Radiohead

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Osloband byr på klassisk rock

Både dyktig og gjennomtenkt debutalbum fra Radiant Frequency. Bare så synd det uforutsigbare blir et dogme og det hele i overkant langtekkelig.

The Abandoned er Oslo-bandets debutplate. Med et utall konserter og sju år som gruppe bak seg er det med andre ord klappet og klart for å kunne sette på musikken deres hjemme i stuekroken. Hva er det som venter oss?

Den klassiske rocken ligger i grunn. Harmoniske og doble gitarstrukturer med en klar og ren sound gir assosiasjoner til Pink Floyds svevende og langstrakte sanger. Sologitaren i Örken er et godt eksempel.

Dyktigheten til de fem musikerne er upåklagelig og kreativiteten framtredende. Sangene tar til stadighet uforutsigbare vendinger, og har en uortodoks form og struktur. Det er også spennende hvordan bandet utfordrer plateformatet på utradisjonelt vis, noe som igjen sender tankene til nevnte Pink Floyd, hvor helhet og sammenheng settes høyere enn hver enkelt sang.

Problemet er derimot at de nevnte knepene gjentar seg i det uendelige og dermed utarmes for sitt potensielle innhold. Dyktigheten blir opplagt, mens kreativiteten og uforutsigbarheten et dogme som gir albumet en motsatt effekt – det oppleves som både platt og kjedelig i lengden. Det uforutsigbare blir med andre ord forutsigbart.

Helhetsinntrykket forsterkes av vokalen som til tider punkterer potensialet som ligger i det instrumentelle lydlandskapet, enkelte ganger kunne sangene med fordel vært den foruten.

Høydepunkter på plata er åpningssporet, introen på Örken og Just when you feel it (it's gone). Førstnevnte utvikler seg fra harmonisk 70-tallsrock til noe som faktisk er i nærheten av Bloc Party, men blir påtatt utstrakt med sine nærmere 16 minutter. Vokalen kler derimot sangen godt. Introen på Örken er på sin side deilig befriende, mystisk og original. Den hjelpes på vei av blåsere, akustisk gitar og latinamerikansk tromming. Sistnevnte uttrykker bandets lettere og mer fengende side, og gir plata et friskt pust.

En oppfølger uten for lang tid til å tenke gjennom resultatet kan nok med fordel la idéene få en renere form, samt gi større utløp for kreativiteten og dyktigheten som bandet åpenbart innehar. Debutplata blir derimot i overkant langtekkelig.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo