Last Call for Vitriol

CD (2002) - Rykodisc / MNW

Genre:
Rock

Spor:
Baby Goes to Eleven
I Can't Wait
The Staggering Genius
So Insincere
Extra-Sensory
Feel Like I Do
Way Down Here Without You
Safe & Warm
Remain Yer Strange
Her Melancholy Tune
Stu
Drag Me Closer to You

Referanser:
Urge Overkill
Matthew Sweet
The Posies
Sugar
Fountains of Wayne

Vis flere data

Holder ikke til mål

Superdrag åpner med kul superrock, men sprekker før de har kommet halvveis.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook29.09.2002

For en stund siden hørte jeg de første låtene på denne skiva sammen med en annen groove.no-anmelder, og vi var hjertens enige om at dette jaggu hørtes tøft ut. Heftig amerikansk rock av samme kaliber som Urge Overkill og Posies, passe rå gitarer kombinert med fengende melodier. Hadde det bare kunnet vare.

De tre første låtene er av voldsomt høyt kaliber. Baby Goes to Eleven er herlig amerikansk gitarpop med Robert Pollard fra Guided By Voices på vokal. En kjærlighetserklæring i særklasse. Deretter følger I Can't Wait, som ligger i Urge Overkill-gata. Åi, som jeg savner UO. Min personlige favoritt, The Staggering Genius, minner sterkt om Posies uten at det nærmer seg plagiat.

Deretter slappes det litt mer av. Låtene som følger er koselig yankeerock uten at det gir gåsehud. Superdrag er ikke det første bandet som gjør dette, og det er alltid trist når band plasserer de kuleste låtene først. Mest fordi man blir så skuffa mens man hører resten. På Last Call For Vitrol blir det direkte slapt innimellom. Trøkket og gutsen fra åpninga er nesten helt borte.

Safe&Warm er forsøk på en vise med innslag av country og slidegitar, men ikke spesielt vellykket det heller. Noen forsøk på å rocke det hele på plass finnes jo, men uten sjarmen fra begynnelsen. Refrengene fester seg ikke like godt, og borte er de tøffe riffene.

Det er synd at Last Call For Vitrol ikke holder hva den lover. Den låter først som en av årets tøffeste skiver i genren, deretter som et ganske middelmådig stykke arbeid. Heretter skal jeg late som om det er en EP, og bare spille de tre første spora... tror jeg.

comments powered by Disqus

Feedback - lesernes mening

Siste anmeldelser

Cover: Father John Misty - Fear Fun (2012)

Artikler, nyheter

80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!

Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.