Great Curves
CD (2001) - Jester 
/ Voices Music & Entertainment (VME)
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Elektronisk
Stiler:
Jazz
Spor:
Press Stop
All That You Owned (remix)
The Bogota Sub
Cooks whip, Music goes on
Pink Soda
Watercooler
Noiserok Orkesterissa
Carpet Illusions
Divide and Dissolve
Traveller
Referanser:
Sternklang
Jaga Jazzist
Tortoise
Litt ujevne kurver
Superkollektiv lander på kulen med en halvkokt lapskaus på snaue 40 minutter.
Del på Facebook07.08.2001
Rotoscope er ikke et band. Det er et prosjekt. Andreas Mjøs er sjefen. Når Andreas (Jaga Jazzist), Rune Brøndbo (Sternklang), Lars Horntvedt (Jaga Jazzist), Knut Aalefjær (Oslo Filharmonien), Rob Waring og Christine Sandtorv ikke har noe annet å gjøre; da leker de seg med Rotoscope. Flinke folk, uten tvil, men her fungerer det ikke så bra. Dessverre.
Det første som virkelig irriterer meg med denne plata er 'digitalstøyklikkene'. En billig ProTools-effekt som emulerer ødelagt båndbredde og loddeklare kabler. Effekten er overalt på plata, som om den er ment å dekke over noe annet snarere enn å ha en egen funksjon. Deretter er det låtene som sådan, med eller uten 'cliks'. Det virker så uinspirert, så halvferdig, så trøtt og uinteressant. Det er liksom 'lydene vi ikke gadd bruke', slagget fra tidligere 'found sounds', som er forsøkt satt i system her. Uten nevneverdig hell.
Rotoscope er angivelig inspirert av Warp-lignende driblinger, og innehar en ambisjon om å bevege seg i de litt skjevere kretser. Jeg skjønner det, men igjen blir det bom. Denne plata er ikke mer grensesprengene enn en alternativ sample cd. Halvparten av sporene kunne vært løftet direkte fra 'lo fi and illbient'. Låtene begynner vaklende før de detter fra hverandre litt etter litt, med unntak av 'Traveller' som er platas høydepunkt. Vil man angripe platen fra et annet ståsted, i mer samtidsmusikalske klangbaner, er dette fremdeles for kjedelig. Bass Clarinetten til hr. Horntvedt ligger liksom utenpå resten av lydbildet og kommuniserer aldri helt med de andre elementene. Igjen med unntak av Traveller.
Perkusjonssporene er repetitive og ikke spesielt hardtslående. I den grad beatsene varierer så drukner de i en kakafoni av effekter. Platen kunne godt trengt en boost i bunn og tromme/perkusjonsdelene kunne godt vært mye høyere i miksen.
Det er i det hele tatt en ganske irriterende lyd på denne plata - trist produksjon, på en måte.
Det finnes små anslag av melodier her, og det er i disse tilfellene at musikken til en viss grad fungerer.
Vokal er det Christine Sandtorv som står for. Det er tidvis vaklende og sjarmerende, men hun høres også litt ut som en ekstra skremt Anja Garbarek.
Det er ikke første gangen et superkollektiv av musikere fra anerkjente orkestre lander på kulen. Og dette blir nok ikke siste gangen heller. Det var litt dumt det her, jeg hadde ganske store forventninger til denne platen. Men rett skal være rett.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Synes det er et bra album jeg... Den ProTools effekten du snakker om passer godt inn i lydbildet, og er en naturlig del av den typen musikk (Aphex Twin /Squarepusher, og en rekke støyband...)