cover

Great Curves

Rotoscope

CD (2001) - Jester / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Jazz

Spor:
Press Stop
All That You Owned (remix)
The Bogota Sub
Cooks whip, Music goes on
Pink Soda
Watercooler
Noiserok Orkesterissa
Carpet Illusions
Divide and Dissolve
Traveller

Referanser:
Sternklang
Jaga Jazzist
Tortoise

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Litt ujevne kurver

Superkollektiv lander på kulen med en halvkokt lapskaus på snaue 40 minutter.

Rotoscope er ikke et band. Det er et prosjekt. Andreas Mjøs er sjefen. Når Andreas (Jaga Jazzist), Rune Brøndbo (Sternklang), Lars Horntvedt (Jaga Jazzist), Knut Aalefjær (Oslo Filharmonien), Rob Waring og Christine Sandtorv ikke har noe annet å gjøre; da leker de seg med Rotoscope. Flinke folk, uten tvil, men her fungerer det ikke så bra. Dessverre.

Det første som virkelig irriterer meg med denne plata er 'digitalstøyklikkene'. En billig ProTools-effekt som emulerer ødelagt båndbredde og loddeklare kabler. Effekten er overalt på plata, som om den er ment å dekke over noe annet snarere enn å ha en egen funksjon. Deretter er det låtene som sådan, med eller uten 'cliks'. Det virker så uinspirert, så halvferdig, så trøtt og uinteressant. Det er liksom 'lydene vi ikke gadd bruke', slagget fra tidligere 'found sounds', som er forsøkt satt i system her. Uten nevneverdig hell.

Rotoscope er angivelig inspirert av Warp-lignende driblinger, og innehar en ambisjon om å bevege seg i de litt skjevere kretser. Jeg skjønner det, men igjen blir det bom. Denne plata er ikke mer grensesprengene enn en alternativ sample cd. Halvparten av sporene kunne vært løftet direkte fra 'lo fi and illbient'. Låtene begynner vaklende før de detter fra hverandre litt etter litt, med unntak av 'Traveller' som er platas høydepunkt. Vil man angripe platen fra et annet ståsted, i mer samtidsmusikalske klangbaner, er dette fremdeles for kjedelig. Bass Clarinetten til hr. Horntvedt ligger liksom utenpå resten av lydbildet og kommuniserer aldri helt med de andre elementene. Igjen med unntak av Traveller.

Perkusjonssporene er repetitive og ikke spesielt hardtslående. I den grad beatsene varierer så drukner de i en kakafoni av effekter. Platen kunne godt trengt en boost i bunn og tromme/perkusjonsdelene kunne godt vært mye høyere i miksen.
Det er i det hele tatt en ganske irriterende lyd på denne plata - trist produksjon, på en måte.

Det finnes små anslag av melodier her, og det er i disse tilfellene at musikken til en viss grad fungerer.

Vokal er det Christine Sandtorv som står for. Det er tidvis vaklende og sjarmerende, men hun høres også litt ut som en ekstra skremt Anja Garbarek.

Det er ikke første gangen et superkollektiv av musikere fra anerkjente orkestre lander på kulen. Og dette blir nok ikke siste gangen heller. Det var litt dumt det her, jeg hadde ganske store forventninger til denne platen. Men rett skal være rett.

comments powered by Disqus

 



adrian ø j
2002-01-21Uenig...

Synes det er et bra album jeg... Den ProTools effekten du snakker om passer godt inn i lydbildet, og er en naturlig del av den typen musikk (Aphex Twin /Squarepusher, og en rekke støyband...)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo