cover

Antidotes

Foals

CD (2008) - Transgressive / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / Alternativ / Elektronika

Spor:
The French Open
Cassius
Red Socks Pugie
Olympic Airways
Electric Bloom
Balloons
Heavy Water
Two Steps Twice
Big Big Love (Fig. 2)
Like Swimming
Tron

Referanser:
Gang of Four
Talking Heads
The Cure
Devo
Interpol
Franz Ferdinand
Vanishing Kids
Theatre of Hate

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Rytmisk funkgymnastikk

Heng deg på i dansetimen til fem unge menn fra Oxford. Du blir lettere, gladere og verden blir trivelig.

Foals består av fem unge menn fra Oxford som har som mål å lage god dansemusikk. Med bøtter av hype rundt seg hiver de seg nå endelig, med masse guts, ut i den store verden med debutalbumet Antidotes, bestående av 11 låter. Utrolig nok er de to første singlene utelatt fra debuten, et svært så tøft valg. Riktig eller ikke? Ja, det får bare ettertiden vise.

Det åpner med presisjon - hver eneste tone treffer riktig som et tennisslag. The French Open handler om tennisspilleren Andy Roddick, visstnok en inspirasjonskilde for bandets vokalist Yannis Phillikadis. Umiddelbart legger man merke til gitarspillet, eller klimpringen, som kan assosieres med afrikansk gitarspill. Her er det ikke noen barregrep eller a, f eller g som spilles. Det er vakkert og melodiøst. Presisjonen kan være i et minimalistisk lydbilde eller i en halveis kaos av lyd.

Yannis Phillikadis og bandet drar meg på flere låter inn i en slags transe der enkle setninger gjentas gang etter gang. Dette er den musikalske retningen som Talking Heads burde ha tatt (eller fortsatt med) før de ble kjedelige og kasta inn håndkleet. Det låter gjennomført, teknisk og blendende, der spor etter spor fører til en indre glede.

Foals legger stor vekt kreative og artige rytmer. Lydbildet farges også på flere låter med en blåserekke som tilleggsrytme. Dette krydrer det hele og som igjen har ført til at Foals har skapt sitt eget sound. Synthen spisser det også til med sin ukompliserte bruk.

Det er en mengde sterke kutt som fortryller meg som for eksempel i Heavy Water som starter som en rolig melankolisk låt inspirert av tidlig 80 talls post-punk. I siste halvdel endres dette betraktelig. Det skiftes til moderne tung funk får meg til å lette fra stolen, danse rundt og slite ut skosålene. Blåserekka kommer inn og når jeg myser så ser jeg en ung James Brown svinge seg rundt på golvet.

Med på laget har de fått hjelp av produsent David Sitek (Liars, Yeah Yeah Yeahs) og ja det låter masse New York. Det er noen få spor som drar det hele noe ned. Men dette endrer ikke det faktum at Antidotes har blitt en god debut.

comments powered by Disqus

 



Anders
2009-03-264 av 7?

Så mye positivt, også gir du 4 av 7? Dårlig begrunnelse av karakteren.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo