Genre:
Rock
Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter / Folk / Sadcore / Visepop / Alternativ
Spor:
You Will Miss Me When I Burn
Pushkin
Come a Little Dog
I Send My Love to You
Meaulnes
No More Workhorse Blues
All Is Grace
Whither Thou Goest
(Thou Without) Partner
I Am a Cinematographer
Referanser:
Palace Music
Palace Songs
Bonnie Prince Billy
Se også:
There Is No-One What Will Take Care of You - Palace Brothers (1993)
Alene
På sin andre utgivelse finner vi Oldham alene med gitaren. Mer vise, mindre fjell.
Del på Facebook07.08.2002
På sin andre Palace-utgivelse tonet Will Oldham ned de kraftigste sporene fra Kentuckys gruver og fjell. Det betyr at den skranglete, countryinfluerte stilen ble mer eller mindre forlatt. Dette er en helakustisk plate, der det er visesangeren Will Oldham som mest av alt viser seg frem, nesten helt alene (det er dårlig med credits som vanlig), med bare sin sjelfulle, såre stemme i selskap med gitaren.
Det er ingen så besettende låter her som Long Before og Riding fra debuten, men hele platen er intens nok. Det er i første rekke tekstene som gir platen særpreg, og mange av dem omhandler kjærlighetens bitre erfaringer. "When you have no one, no one will hurt you" synger Oldham bittert på åpningssporet You Will Miss Me When I Burn. På vakre I Send My Love to You, sender han alt til sin kjære; kjærlighet, hender, klær, til og med nesen sin!
Ellers er det særlig verd å merke seg folklåten Come a Little Dog, som viser hvor for eksempel St. Thomas har hentet mye av sin inspirasjon, nydelige All Is Grace og vandringslåten I Am a Cinematographer, med den klassiske linjen "I was a big ol' bear once..." Man ser også her hvordan Oldham dyrker bibelske skrivemåter, og gjeninnfører glemte ord som "thou" og "goest" som en naturlig del av det engelske språket.
Palace Brothers er en gjennomført og vakker plate, og den viste at Will Oldham var noe mer enn bare et gudsord fra fjellene. Derfor kan man si at den var viktig med tanke på å ikke bli stigmatisert videre i karrieren. Det spinkle uttrykket og den nakne fremføringen gjør den likevel til en av hans mest anonyme utgivelser.
Merk at platen ikke bærer noen tittel, men at den noe senere ble utgitt under tittelen Days In the Wake, og at spilletiden holder seg under halvtimen.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp