Parish

Thomas Strønen

CD (2005) - ECM / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Sart og sært

Parishs akustiske lydlandskap er behagelig, dog uangripelig.

Av Audun Reithaug Rasmussen

Del på Facebook08.12.2005

Parish er ute med sitt andre album, men sitt første på ECM. Av en eller annen grunn står også denne platen i Thomas Strønen sitt navn, med Parish som platenavn. Muligens fordi ECM-sjef Manfred Eicher foretrekker å fronte plata med ett musikernavn framfor et pådiktet band-navn. Dette kan være et resultat av Eichers ønske om at musikken skal framtre mest mulig som "ernstmusik", det tyske begrep for seriøs musikk eller kunstmusikk. Tituleringene på plata tyder også på dette: Improvisation I og Suite For Trio III følger også kunstmusikalsk tituleringspraksis.

Musikken er av høyst europeisk karakter. Både på grunn av sin klassiske påvirkning, men også i det nøkterne tonespråket og enkel harmonikk som på Strønens koselige Easta. Både denne låten og flere låter kan minne om Mats Eilertsens prosjekt Turanga, med samme besetning, foruten at Stenson da var erstattet av cellisten Ernst Reijseger. De fri-improviserte strekkene som fyller nesten halvparten av platas 72 minutter, er åpne og infallsbaserte, og varierer fint i stemning og klangspekter.

Ljungkvist spiller utelukkende klarinett på de frie sporene, og assosiasjoner til såvel Jimmy Giuffre som New Orleans-jazzen dukker opp.

Strønen er komponist på de komponerte sporene, med unntak av ett stykke hver av Eilertsen og Ljungkvist. I tillegg til å skrive fine låter, er hans lydbank av perkusjonsinstrumenter både spennende og passende. Strønen er en svært lyttende slagverker som spiller fintfølende og dynamisk.

Det er de skrevne låtene som interesserer mest, og plata kunne muligens nytt godt av en jevnere fordeling av de frie sporene innimellom låtene, framfor å legge nesten alle de frie sporene først og etterfulgt av låter. I den form det framstår nå blir platen vel to-delt. Men dette er for all del ikke en dårlig plate, den er bare for uangripelig og anonym til å utmerke seg i jungelen av gode utgivelser i denne stilen.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: