We Should Have Been Stars

Mist

CD (2002) - Astro / Osito

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

...nei, det skulle dere slett ikke

Nederlandsk kose-tåkeprat om kjærligheten og forgjengeligheten drukner i sin egen middelmådighet.

Av Helge Årsheim

Del på Facebook15.08.2004

groove.no setter sin ære og prestisje i å anmelde den gode musikken kjapt, grundig og profesjonelt. Det er derfor slett ikke tilfeldig at Should Have Been Stars, som ble sluppet i Norge 19. april, anmeldes den 12. august. Bortsett fra den åpenbare meningen bak en slik forsinkelse (at jeg egentlig ikke synes platen er så forferdelig bra, som kanskje også overskriften avslører), er det også en dypere betydning; tidsrommet mellom plateslipp og anmeldelse reflekterer også tempoet på platens 14 kutt.

Dette er voksenpop, i ordets mer negative forstand; langsomme låter om savn og kjærlighet som far og mor spiller på stereoen mens tenåringene er ute og begår fantestreker. Så er da også medlemmene i Mist godt voksne herremenn, historien starter for ikke mindre enn 12 år siden, da bandet "slo gjennom" som Girlfriend Misery (et navn som sammen med Mist perfekt beskriver platens innhold), et slags R.E.M.-wannabe-band.

Etter 4-5 mer eller mindre inaktive år dukker bandet opp igjen, denne gangen med nye medlemmer og på vei mot nye musikalske territorier, titulert Miss Universe, og slipper den lettere oversette Club Tabu (som de eksporterer til Latin-Amerika, med heller begrenset suksess), før de saksøkes av folkene bak Miss Universe-kåringen(!), og reinkarneres som dagens ensemble, Mist.

Grunnen til at jeg lister opp denne ganske kjedelige band-biografien er fordi den på en utmerket måte speiler hvor kjedelig og statisk platen fremstår som - i løpet av de 49 minuttene platen utspiller seg er det vanskelig å skille en sang fra en annen, de fleste består av sobre gitarpassasjer med klagende vokal som droner ivei om den forgjengelige kjærligheten, pussig brutt opp av helt annerledesartede spor som The Poison That I Swallow og OK Now, som overhodet ikke passer inn i resten av uttrykket, med sine henholdsvise emo-pastisjer og elektro/reggae-beats. Heller enn å revitalisere og piffe opp platen trekker disse aparte sangene det hele enda litt lengre ned i den litt skitne godstolen det høres ut som platen er unnfanget i. De fleste tekstene spinner i det uendelige omkring ze løv, med passasjer som:

We said. Love should be fun/ A beautiful engine/ That should run without fuel/ Even a mule runs faster than we do...

Sanne ord i siste linje. Dog har bandet klart å snekre sammen noen tekster helt uten ordet love, (hele 4 stk!) som The Prime of Your Life, som beskriver godt mange norske ungdommers opplevelser i festival-Skandinavia:

There's no time to spend with grandma/ In the prime of your life/ You're far too high to stay in Denmark

Vel blåst. We Should Have Been Stars er dessverre en dørgende kjedelig plate som jeg observerer at Platekompaniet allerede selger for 49,50. Noe som dessverre fortsatt er litt overpriset.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: