cover

Reveal

R.E.M.

CD (2001) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Folkrock

Spor:
The Lifting
I've Been High
All The Way To Reno (You're Gonna Be A Star)
She Just Wants To Be
Disappear
Saturn Return
Beat A Drum
Imitation Of Life
Summer Turns To High
Chorus And The Ring
I'll Take The Rain
Beachball

Referanser:
The Posies
Beach Boys
XTC

Vis flere data

Se også:
In Time: The Best of R.E.M. 1988-2003 - R.E.M. (2003)
Around The Sun - R.E.M. (2004)
And I Feel Fine... The Best of the I.R.S. Years 1982-1987 - R.E.M. (2006)
Accelerate - R.E.M. (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Litt skapmat i beste mening

REM avslører svak disponering av materiale og svekker dermed mulighetene for kunstnerisk comeback.

Sjølveste Bono klarte i god tid før utgivelsen av "Reveal" å gå ut og proklamere at dette var skiva som ville berøve U2 tittelen som "Verdens Beste Rockeband". Nå begynner det vel å bli en stund siden Bonos preferanser ga større utslag på noens handlelister, og bare bildet av REM og U2 i vennskapelig kamp om denne diffuse hedersbenevnelsen sender et par lattervekkende scenarier opp på min personlige skjerm. Jeg mener; kan du for eksempel se for deg Steven Spielberg og Martin Scorcese i vill kamp over en Amanda - et trofé som ingen egentlig skjønner vitsen med og verdien av?

I møte med mine sanser signaliserer "Reveal" restemat, og før du nå tar det som rein slakting må jeg be om å få utdype: Restemat i seg selv er intet ukvemsord - det vil alltid referere til et oppkok av en kvalitet i den ene eller andre enden av gourmetskalaen, og oppkoket er i sin tur avhengig av kvaliteten på råvarene. REM serverte i forrige årtusen en rekke svært velsmakende hovedretter, slik som for eksempel "Document" (1987), "Green" (1988) og den MONUMENTALE "Automatic For The People" (1992). Lista er egentlig lenger, men det jeg kortfattet vil frem til er at "Reveal" høres ut som en lapskaus basert på ingrediensene fra tidligere høydepunkter. Grønnsakene er med andre ord ikke ferske rett fra åkeren.

Det begynner så lovende med "The Lifting", en klassisk god REM-poprocker i mid-temporegisteret. Stipe fører melodien med sinnsro og sin varemerkede frasering som limer verselinjer til langtrukne setninger. Det svellende og smått pompøse kompet, komplett med Bucks e-bow, planter i fire minutter et håp om at "Reveal" skal gi til kjenne et band som gjør det de kan best, nemlig kombinere tradisjonell pop med små hint av rock og et alternativt syn på tingenes tilstand. Dessverre går håpet mitt på en lei kink allerede i spor to, "I've Been High". Eller er det spor tre, "All The Way To Reno"? Eller spor fire, "She Just Wants To Be"? Jeg blir med ett så usikker, de er i utgangspunktet - og dessverre også i fortsettelsen - så like i sin dradde REM-melankoli. Det blir Stipes stakkato fraseringer i refrenget som etter hvert hever sistnevnte låt noe over de øvrige, men jeg er fremdeles ikke akkurat imponert.

Det viser seg at jeg må vente helt til singelkuttet "Imitation Of Life" før følelsene vekkes til live igjen. Salige refrenger med Stipes stemme lett tilslørt i et lett psykedelisk lydbilde, og jeg blir sittende og le litt av tanken på alle teksttolkningene som vil følge i kjølvannet av mumlinga. En kikk i coveret får meg til å huske at dette er et drømmescenario fra gamle dager. Der Stipe på sitt lavmælte og sta vis tidligere appellerte til og spekulerte i publikums evne til å finne frem til de sungne ordene (sjekk alternative "versjoner" av "Man On The Moon" på www.kissthisguy.com), finnes det på de senere utgivelsene en "fasit" i innleggsheftet - tekstene er med andre ord trykt i innleggsheftet. Liten nedtur der.

Tilbake til musikken: Heretter sklir bandet tilbake i lavmælt jevnhet. Orienteringsassosiasjonene blir at "Summers Turns To High" minner litt om Beach Boys, eller kanskje rettere XTC på en brukbar dag. "Chorus And The Ring" er en riktig flott låt med sine akustiske kvaliteter a la "Automatic..." og får utgjøre det siste ordentlige høydepunktet. Sporets konkluderende stemning gjør nesten skivas egentlige avslutningslåt, "Beachball", overflødig, og blir således i mine ører det mest hørbare beviset på at REM har foretatt en feildisponering av låtene som i sammenhengen slår hverandre i hjel. Forslag til løsning: Bruk programmeringsknappen flittig og se om du kan komme frem til en bedre rekkefølge. Og for all del, ikke vær redd for å stryke noen av sporene.

Det begynner å bli lenge siden REM nydefinerte seg selv sist og det virker som om tenna er i ferd med å ramle ut. "Reveal"s fremste oppgave i møte med publikum ser nå mer ut til å være å overbevise om at nettopp tenner ikke er strengt nødvendig i forhold til å nynne en god melodi.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

Frank Sinatra - The Christmas Collection
New Order - Waiting For The Sirens' Call