cover

Dabrhahi

Olav Dale

CD (2007) - NOR-CD / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk jazz / Fusion

Spor:
Dabrhahi
Knipo
Melancholic In May
Til Per
Mr. Moe
Expression
Sotrafil
Meditation
Snoww

Referanser:
Sonny Rollins
Weather Report
Miles Davis
David Liebman

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Vestkystjazz!

Olav Dales kvartett byr på imøtekommende akustisk-elektrisk jazz innenfor tradisjonelle rammer.

Dabrhahi er ikke en arabisk forkortelse for "DAB-radioen din ser morsom ut", men derimot satt sammen av de to første bokstavene i etternavnene til den herværende jazz-kvartetten. Sjefsjazzer Olav Dale har tidligere vært general for Bergen Big Band og gitt ut den akustiske Little Waltz (1997). Denne gangen har han med seg kollega gjennom 20 år, Stein Inge Brækhus, på trommer, Torbjørn Hillersøy på bass og Erik H. Halvorsen på keyboards (mest elektrisk og akustisk piano).

På programmet står intim instrumentaljazz med fire instrumenter i sving om gangen. Torbjørn Hillersøy lager småfunky rytmiske figurer som danner gjentagende mønster på hver komposisjon - ikke ulikt over 30 år gamle plater med Miles Davis, men mindre radikalt. Stein Inge Brækhus' trommer danner et utfyllende, synkopert etterslep. Ovenpå dette ligger et skiftende utvalg av blåsere og keyboards. Halvorsen må naturlig nok ta akkordjobben, men slipper til med omtrent like mange ledende stemmer som Dale.

Knipo har en spesielt vellykket groove der Dale og Halvorsen får god tid til å dra på hver sine soloturer der de møtes noen ganger underveis før de drar videre. På den mykere Melancholic Day In May får Hillersøy litt ekstra fretless spilletid i Pastorius' ånd, noe som også gjelder på Expression. Til Per ble komponert i anledning Per H. Indrehus' begravelse (en mann Olav Dale så på som sin mentor) og tar naturlig nok tonene enda lenger ned i melankoliens daler. Mr. Moe er en hyllest til høyst levende Yngve Moe. Sotrafil er en hyllest til det å bli voksen på Sotra skrevet av Halvorsen med Moog-aktige synthlyder og en mer løssluppen og munter stemning enn de foregående sporene. Meditation gir plass for masse bass klarinett – uten at det blir Benny Goodman av det av den grunn.

Dette er et album med sterke røtter i tradisjonen, uten ambisjoner om å sprenge imaginære grenser - men er ikke DE sprengt sønder og sammen for lengst? Fokuset ligger på tonal jazz som tråkler seg opp og ned skalaene uten noen dristige feiltråkk. Her er mye fint samspill, men den store intensiteten mangler. Variasjon av instrumenter fra spor til spor er en god idé, hvis ikke hadde plata framstått som ensformig.

Lytteopplevelsen blir mer preget av at materialet er behagelig enn at det er direkte spennende.

Konklusjonen må bli at dette er en solid plate som sikkert blir godt tatt i mot av et allerede etablert publikum på lanseringskonserten på Vossajazz 2007.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo