cover

Zappa Picks - by Jon Fishman of Phish

Frank Zappa

CD (2002) - Rykodisc / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Avant rock / Jazzrock / Prog

Spor:
Excentrifugal Forz
Apostrophe (')
Magdalena
Dog Breath
Cheepnis
Son of Orange County
More Trouble Every Day
It Can't Happen Here
Keep It Greasy
For Calvin (and His Next Two Hitch-Hikers)
What Ever Happened to All the Fun In the World
Rat Tomago
Wait a Minute
It Just Might Be a One-Shot Deal
I'm the Slime
Sofa No.2

Referanser:
Captain Beefheart
The Fugs
Little Feat
The Residents
Carla Bley

Vis flere data

Se også:
Waka/Jawaka - Frank Zappa (1972)
Zappa Picks - by Larry LaLonde of Primus - Frank Zappa (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Artig men noe unødvendig Zappa-samling

Det er fortsatt mulig å melke av Frank Zappas musikalske gullgruve. Her er en samling satt sammen av en musikers Zappa-favoritter.

I Norge på 60- og 70-tallet var Frank Zappa populær hos den spesielt musikkinteresserte delen av norsk ungdom, og de som var interessert i et moderne musikalsk uttrykk. Først tidlig på 80-tallet fikk han et bredere nedslagsfelt der spesielt låta Bobby Brown fra Sheik Yerbouti (1979) slo an blant de like under 20. Med de påfølgende albumene Joe's Garage: Act I og Joe's Garage; Acts II-III (begge 1979) holdt Zappa dette grepet. Samtidig vendte mange av hans gamle fans ham ryggen fordi han ble for kommersiell. I stedet lyttet man til de gamle skivene. I ettertid kan det kanskje sees på som en litt muggen besserwisserholdning fra velfødde middelklasseungdommer. John Fishman (fra Phish) er neppe en av disse, han oppdaget Zappa med Sheik Yerbouti (1979). Utvalget er imidlertid stort sett hentet fra tida før Sheik Yerbouti. Det vil si; 12 av 16 er låter er hentet fra album laget tidligere enn 1979. En liten - om enn svak - indikasjon på at Zappa var best på 60 og 70-tallet.

Det er vanskelig å se denne Zappa-samlingen helt uavhengig av Larry LaLonde (fra Primus) sin Zappa Picks. Den er laget over samme lest. Begge artister har satt sammen sin egen Zappa-samling på oppdrag fra Ryko og de har blitt utgitt samtidig. Så vidt undertegnede har forstått er konseptet at musikere setter sammen sin egen Zappa-samling, og at dette er starten på en serie Ryko kommer til å fortsette med. Der LaLonde valgte å basere store deler av utvalget på gitaristen Zappa, har Jon Fishman, til tross for færre låter, klart å finne fram flere sider av Zappa som instrumentalist og låtskriver.

De fleste av låtene er hentet fra Zappa-klassikere som; Apostrophe(') (1974), Just Another Band From LA (1972), Roxy & Elsewhere (1974), Waka/Jawaka (1972) og The Grand Wazoo (1973). På disse skivene rendyrker Zappa i stor grad musikalske ferdigheter på svært høyt nivå. Musikerne utfolder seg på like høyt teknisk nivå og er hele tiden på tå hev. Dermed oppstår også en lettere nervøs energi som gir låten enda et løft. Her er mange lange og kompliserte komposisjoner. Musikken kan beskrives som en blanding av avantgarde/jazz/rock. Komposisjonene er fengende og spennende å lytte til, selv for lyttere uten musikkutøvende bakgrunn. Dette er selvfølgelig noe av Zappas styrke. I sin kompleksitet klarer han allikevel å nå et ikke-spesialisert publikum. Samtlige låter er selvfølgelig gjennomtenkt produsert og har et lekkert og sofistikert lydbilde. Slik sett kan de fremstå som intellektuelt beregnende, følelseskalde og kalkulerte. Det hindrer allikevel ikke materialet fra å være fengende og fascinerende.

Samlingen gir selvfølgelig intet helhetelig bilde av Zappas produksjon, men en del klassiske 70-talls låter er med. Låter som for eksempel Apostrophe (') og Dog Breath gir oss muligheten til å lytte til Zappa som orkesterleder der musikkstykkene er utført med fingerspitzgefühl i arrangementene. I tillegg er musikerne instrumentalister på fremste nivå, ikke minst Zappa som gitarist. Mange av komposisjonene har kompliserte musikalske strukturer, der overraskende taktskifter er en viktig ingrediens. Og han viser at han behersker de fleste uttrykk. Med en låt som Magdalena skifter han elegant fra vaudeville/musikal til innslag av psycho-jazz. Og han har humor og krass satire. Sjekk ut en låt som I'm The Slime, som er et tidlig oppgjør med dårlig fjernsyn. Eller utdritingen av deler av ungdomskulturen i Cheepnis. Forøvrig et live-opptak der publikum går rett på limpinnen. De forstår ikke at det er publikum Zappa driter ut. That's Zappa for you.

For de som har Zappa-skiver fra før av er det ingen vits i å kjøpe denne samlingen. Dette er bare en ny måte å melke Zappa-tilhengerne for enda flere penger. Musikken er fortsatt lett tilgjengelig. Konseptet er like grådig som det er genialt. Låtene har man liggende tilgjengelig. På den måten sparer man utgifter til studio og musikere. Royalties sitter man også på fra før av. Dermed er det utgifter kun til selve CD-materialet og honoraret til vedkommende artist som setter sammen CDen. Selger det nok vil vi sikkert få flere lignende Zappa-samlinger fremover. Og alt i alt er det jo i Zappas ånd. Han ga ut mengdevis av plater på 80-tallet, også av musikk spilt inn på 60- og 70-tallet, der ikke alt holdt like høy standard. Uansett; kan denne samlingen få en fan av Jon Fishman og Phish til å begynne å høre på Zappa, er det kanskje verdt det. Og så kan man kanskje få solgt enda flere av de gamle skivene også. Med andre ord en vinn-vinn situasjon for Ryko.

Uansett om Zappa Picks konseptet stinker; Zappa hører hjemme i enhver platesamlig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lalla Carlsen - Norges Revydronning

(Normann)

Dette er en av årets mest verdifulle plateutgivelser og et festbord for alle med interesse for norsk revy- og underholdningsliv.

Flere:

Ricochets - The Ghost of Our Love
The Elected - Sun Sun Sun