cover

Hard Again

Muddy Waters

CD (1977) - Blue Sky / Sony Music / Legacy / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / Elektrisk blues / Deltablues

Spor:
Mannish Boy
Bus Driver
I Want to Be Loved
Jealous Hearted Man
I Can't Be Satisfied
Blues Had a Baby and They Named It Rock & Roll (#2)
Deep Down In Florida
Crosseyed Cat
Little Girl
Walking Through the Park

Referanser:
Johnny Winter
James Cotton
Howlin' Wolf
Sonny Boy Williamson

Vis flere data

Se også:
I'm Ready - Muddy Waters (1978)
King Bee - Muddy Waters (1981)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


En harding vender tilbake

Særdeles velkommen og delikat nyutgivelse av Muddy Waters' klassiske Blue Sky-album.

"Everything's gonna be alright this morning".

Slik begynner Mannish Boy, første låt på Muddy Waters' Hard Again. Fra første tone på denne låten blir det klart at Muddy fortsatt hadde all sin gamle kraft og at han var mer sulten enn noen gang. Han høres ut som en løve som nettopp er sluppet ut av buret, og det er så lytteren skvetter når Muddy snerrer og bjeffer ut tekstene. Imens ligger bandet supertett i ryggen hans, lyden er møkkete og råskåren, Johnny Winter hyler og raller manisk i bakgrunnen hver gang Muddy synger "I'm a Man". Dette er lyden av verdens beste bluesband samlet i ett rom der testosteronet spruter ("I Can Make Love To All You Women In Five Minutes Time"), og kaoset er rett rundt hjørnet hele tiden i det to eller tre begynner å spille solo samtidig, og Muddy må kalle dem tilbake som gale hunder. Dette er motsatsen til all likegyldig musikk - blues så kraftig som det kan være når alt stemmer. Det er lyden av musikk spilt inn på en dag eller to i studio med musikere som faktisk spiller sine instrumenter samtidig som det synges! Sånn kan det gjøres. Og det er bare første låt.

Waters hadde før Hard Again et sørgelig tiår bak seg utgivelsesmessig. Blues var ikke i vinden, for å si det mildt, og selv gamle mestere som Muddy slet med å få platekontrakt. Det forandret seg da Johnny Winter kom på banen og spilte inn tre studioalbum og et livealbum med Muddy Waters og hans kanonband på den tiden, vekselsvis bestående av Pinetop Perkins på piano, Willie Smith på trommer, James Cotton, Big Walter Horton og Jerry Portnoy på munnspill, Charles Calmese på bass, Bob Margolin, Jimmy Rogers og Johnny Winter på gitar, og Muddy selv på vokal og gitar.

Tittelen på den første av utgivelsene sier alt: Hard Again. Muddy var tilbake, tøffere enn noen gang, og bemerkelsesverdig nok låt han stemmemessig like bra som da han slo gjennom på 50-tallet. Magien er definitivt størst på Hard Again, men også I'm Ready (1978) er meget sterk. På King Bee (1981) er musikken fortsatt kraftfull, men noe av fandenivoldskheten fra den første plata er borte. Muddy døde et par år etter I'm Ready, så noe av kruttet var vel i ferd med å bli borte.

Kruttet var imidlertid i alle høyeste grad tørt på Hard Again. Foruten nevnte Mannish Boy er plata proppfull av avsindig musikk. En av de sterkeste bidragsyterne til dette er Cottons munnspill som gjennomført låter knallhardt og kompromissløst på alle spor. Når han ramler inn med en enkel, men akk så kraftfull solo på I Want to Be Loved og Muddy roper "Well, well, well!", så er det, vel, magisk. Og hør på hans utrolige spill på Little Girl. Winter dropper alle fordums rockefakter og konsentrerer seg fullt og helt om å spille deltablues slide på gitaren, noe som høres ekstra godt på låter som Bus Driver og den akustiske I Can't Be Satisfied. Det blir egentlig tull å peke ut individuelle låter, for alle er uskårne diamanter. Og stemmen til Muddy Waters? Den må høres.

comments powered by Disqus

 



Tor Arvid Tveit
2008-08-26Verdens beste elektriske bluesutgivelse noensinne!

Dette er plata jeg spiller for alle som lurer på hva som er så spesiellt med blues, og enten så skjønner de det, eller så er de ikke kobla for blues. Sånn er det. Nyutgivelsen har et bonusspor, Walkin trough the park, og et fyldig hefte inne i covere med morsomme detaljer om innspillingen. Dessverre har Sony klart å lage lyden vesentlig dårligere gjennom sin mislykkede digitale remastring (jeg har både orginal LP-en og nyutgivelsen) men det skal ikke få lov å ta gleden vekk fra den opplevelsen det er å høre denne plata. Og James Cotton er verdens aller beste bluesmunnspiller gjennom alle tider! Løp og kjøp!!!

Lars Larsen
2009-03-06Hvem blir ikke hard av dette?

Ja, hva kan man si om dette? Sitter i skrivende stund og hører "Hard Again" LP-en dundre ut gjennom høytaleren og subwooferen. Dette er hardt! Dette er det AC/DC har prøvd å oppnå i over 30 år. Bortsett fra det hinsides kompetente backingbandet, så må det sies at lyden på denne LP-en slår flatt! Blues før og etter "Hard Again" burde egentlig vært et vanlig uttrykk.

Johnny Winter viser både musikkforståelse og produksjonsteknikk på sitt ypperste her. Mer rølpete, testosteronfylt, ærlig og rett frem elektrisk blues som det Mr Morgansfield og guttene her utviser finnes ikke! Skulle gitt en finger for å høre HELE denne sessionen. Noen av sporene er desverre fadet ut, men de fungerer jo som pokker uansett! Kjøp, lytt, bli frelst!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo