Vintermåne

Vintermåne

CD (2002) - 2L / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Halvmåne

Dette kan vel spilles selv av kristenfolk på søndager midt i kirketida.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook30.09.2004

2L er et nokså nytt plateselskap etablert av Lindberg Lyd med fokus på klassisk musikk og norsk tradisjonsmusikk (gjerne i møte med pop og jazz). Vintermåne er et godt eksempel på det siste, dette er en trio fra nedre Telemark som bringer norsk folkesang i Garnås- og Berg-tradisjonen sammen med lette og moderne saksofoner og tangenter.

Den vakre stemmen i Vintermåne tilhører Anne Gravir Klykken, som både har klassisk og folkemusikalsk utdannelse og har sunget på Iver Kleives oppsetning av Juleevangeliet. Frøydis har jobbet med eller i Beat for Beats Husorkester, Trio de Janeiro, Rosa Passos, Lill Lindfors, Desafinado, Ole Paus og Benedicte Adrian. Torjus har på sin side jobbet sammen med Sissel Kyrkjebø, Bertine Zetlitz og Sigvart Dagsland. Vi har altså her å gjøre med velskolerte musikere som først og fremst høres av godt voksne tilhørere (ingen fornærmelse tilsiktet).

Første spor Håvard Hedde er en nydelig versjon av den gamle folkevisa der vintermånen virkelig innfrir intensjonen som ligger i navnet, nemlig å lage nattlige stemninger egnet for å skape indre likevekt inni samtlige tilstedeværenede i varme stuer på iskalde vinternetter, slik at alle snart kan legge seg til å sove. En stille elektronisk puls tråkker i vei mens sang og melodi flyter stille avsted. Materialet på denne CDen er stort sett viser og salmer fra Telemark, også inkludert en bånsull samlet av Sondre Bratland. Spennvidden går dermed fra Hjå Gud Er Alltid Gledja (tone fra Nordmøre omarbeidet til Setesdaltradisjon av K. B. Berg) til Folkestadvisa (folkevise fra Bø i Telemark). For meg virker åpningssporet som en mye bedre idé enn de øvrige 10 sporene, kanskje starten skapte falske forventinger.

Denne plata er et velment forsøk på å gjøre tradisjonsmusikken mer spiselig for folk flest, men jeg har likevel en del innvendinger mot formen dette tar underveis. Lette saksofontoner à la nyere Garbarek kan være fint å høre på, men det blir snilt og forutsigbart omtrent som fasiten til spilleoppgavene på musikkonservatoriet. En engelskmann jeg kjenner ler hver gang det er tv-programmer om kunst og kultur i Norge. Rart at produsentene ikke skjønner at det er en overforbrukt klisjé å lydlegge programmene med kultursaksofoner! Resultatet blir et ptolemeisk kulturunivers i omdreining rundt et senter bestående av et saksofonmunnstykke!

Når det gjelder tangentinstrumenter er det piano som dominerer og bruken av synther virker ikke spesielt forstyrrende (noe som lett kan skje når synther benyttes i arrangementer av tradisjonsmusikk). Tangentene blir mest et rytmisk og akkordmessig bakteppe som ikke stikker seg mye fram. Etter min mening holder ikke arrangementene for saksofon og tangenter like høy kvalitet som Anne Gravir Klykkens stemme. Det er hun som utpeker seg som trioens sterkeste ledd på denne plata.

Dette må plasseres et sted i landskapet mellom Sissel Kyrkjebø og Kirsten Bråten Berg og kan vel spilles selv av kristenfolk på søndager midt i kirketida. Selv mener jeg at tradisjonsmusikken har møtt andre stilarter på bedre måter før (sjekk for eksempel repertoaret til Kirkelig Kulturverksted, Norcd, Heilo og en hel rekke svenske selskaper), men dette kan nok glede voksne, seriøse mennesker som kjøper én CD i året og helst liker musikk som er "pen å høre på".

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: