cover

Salut

Jonas Kullhammar Quartet

CD (2000) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk / Frijazz

Spor:
En sång om kärlek
Kärleksvals
Frippes Blues
For X
Pumpernickel
Salut
Super G
I Sheriffens Klor

Referanser:
John Coltrane
Element
Atomic
Kornstad Trio

Vis flere data

Se også:
Plays Loud For The People - Jonas Kullhammar Quartet (2003)
The Soul Of Jonas Kullhammar - Jonas Kullhammar Quartet (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Moderne melodiøs jazz

No funny shit involved! JKQ med overbevisende debut innspilt på Glenn Miller Café i Stockholm.

Det norske publikum kunne stifte bekjentskap med Jonas Kullhammar Quartet på deres første Norgesbesøk under splitkonserten med The (International) Noise Conspiracy på Oslo Jazzfestival 2002. Et fyrverkeri av en konsertaften der Kulhammar også delte scene med T(I)NC.

Selv om det har vært relativt stille rundt Kullhammar her til lands, har han høstet panegyriske anmeldelser og fått bred anerkjennelse i Sverige både for sine egne utgivelser, og for sitt uavhengige plateselskap Moserobie som etterhvert har rundet over 20 utgivelser. Kullhammar har tatt leksjoner under både Fredrik Ljungkvist og Mats Gustafsson, begge størrelser som har gitt gjenklang i Norge i band som Atomic og The Thing, uten at Kullhammar nødvendigvis har arvet altfor mye av disse tos uttrykk. Man kan kanskje si at Kullhammar fungerer mer som en symbiose av Ljungkvists fantastiske tone og Gustafssons frihet og åpenhet i forhold til inspirasjonskilder.

Tross sin unge alder har Kullhammar vært innom et stort antall stiler og uttrykk gjennom innspillinger med band som blant andre det Ornette Coleman-inspirerte Nacka Forum, det tidligere nevnte hardcorebandet T(I)NC, Torbjörn Zetterberg Hot Five, storbandkonstellasjoner med bl.a. Per "Ruskträsk" Johansson og space-funk-jazzpsykedelia-septetten Sonic Mechatronik Arkestra, for å nevne noen. Salut er altså debutalbumet til hans egen kvartett. Den ble spilt inn live på Glenn Miller Café mai 2000, sluppet som plate samme år, og senere nyutgitt som første utgivelse på Kullhammars eget selskap Moserobie i 2002. Den positive og lune stemningen på Glenn Miller Café i Stockholm har avlet fram et lite knippe med fantastiske livealbum de senere årene, og Salut føyer seg elegant inn i denne rekken. Hoveddelen av disse liveskivene har riktignok vært mer orientert mot musikk løsere tilknyttet jazz, som for eksempel ad hoc konstellasjonen Kullhammar/Nilssen-Love/Janson, enn JKQs tilnærming til det man kanskje kan kalle mer mainstream orientert jazz.

Salut høres bemerkelsesverdig etablert ut til tross for at bandet på dette tidspunktet er knappe to år gammelt. JKQ omfavner store deler av det historiske bakteppet for dagens jazz, og man må gå helt tilbake til 60-årenes John Coltrane, Wayne Shorter og Sonny Rollins og Sveriges egen frijazzinnovatør Bengt "Frippe" Nordström for å finne kildene til Kullhammars kvartett. Men bandet har på ingen måte stivnet i en nostalgisk form, og selv om JKQ sjelden tar turen ut til ytterpunktene av frijazzens landskap har kvartetten et fast grep om sitt eget språk og er langt på vei til å utmeisle sine egen signatur allerede på denne platen.

Med seg har Kullhammar Torbjörn Zetterberg på bass, Jonas Holgersson, trommer og Torbjörn Gulz på piano. Sistnevnte matcher Håvard Wiiks lyrisk melodiøse anslag med røtter i Tommy Flanagan og Bill Evans, og Gulz akkompagnerer like sikkert som han fører melodiene framover i flere av låtene. Zetterberg og Holgersson utgjør en ekstremt dynamisk motor i bandet, og skifter mellom tunge og drivende rytmiske strekk og mer forsiktige og melodiøst orienterte partier. Zetterbergs bass er mørk, tidvis tung, men han mister aldri melodien og låtens overbygning av syne. Det gjør heller aldri Kullhammar, kvartettens midtpunkt og leder. Det er melodien og følelsen for harmonisk velvære som er de mest sentrale elementene hos Kullhammar, og ikke minst den kraften og overbevisningen han framfører dette med. Kullhammar er riktignok ikke like overbevisende når han tar skrittet ut i åpne terreng, der han har en tendens til å repetere grepene før han faller tilbake til melodien, eller trekker seg helt tilbake (Super G og Frippes Blues). På dette området savner jeg den litt av den dype brønnen av ideér som preger Mats Gustafssons og Fredrik Ljungkvists improvisasjoner. Men det er ikke i de frie improvisasjonene Kullhammar finner seg selv, det er ikke det som er hans greie. Kullhammar er derimot uovertruffen presis og nøyaktig i melodiføringen, og kvartetten er ekstremt samspilt og tight. Med Kullhammar ved roret forenes form, teknikk, tone og melodi i en lysende symbiose.

Salut er et gjennomgående godt album uten svake låter, og er et fantastisk album å debutere med, Utrykket er såpass bredt at det er vanskelig å fange opp konkrete referanser. Kjennere vil nok nikke anerkjennende til JKQ med sine egen favoritter i bakhodet, andre antar jeg vil finne glede i en modernisert, fengende og kraftfull utgave av den klassiske jazzarven. Definitivt verdt å oppsøke.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - The Age Of Adz

(Asthmatic Kitty)

Ikke engang Sufjan Stevens kommer seg unna med autotune, men heldigvis er de seksti minuttene før sjokket av ypperste klasse.

Flere:

The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark
Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970