cover

Lion-Colored Hills

The Once and Future Herds

CD (2005) - PseudoArcana

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Frifolk

Spor:
Locust Parade
Ranch Raga
Who Will Weep for the Sparrow?
Wild Blue Air
New Hills

Referanser:
The Blithe Sons
The Skygreen Leopards

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ut i det grønne

Jewelled Antler-kollektivet pakker sekken og drar til fjells.

"Recorded on a hillside at Borges Ranch State Park" står det å lese i innercoveret. Det er et særs idyllisk sted ikke langt fra mektige Mount Diablo i California, blant enkelte indianere ansett som et hellig sted, et skapelsespunkt. Her må jeg bare legge inn en avstikker: Tidligere i år satte en mann fra en nærliggende by i verk en aksjon for å få endret navnet på Mt. Diablo. Han mente det virket støtende på kristne verdier, og uttalte at: "When you start mentioning words that come from the dark side, evil thrives..." Yeah right.

Han burde kanskje slått følge med våre tre frender, Glenn Donaldson, Loren Chasse og Donovan Quinn og senket skuldrene et par hakk. Fra Borges Ranch kan han se opp på djevelfjellet, og det ser ikke ondt ut i det hele tatt. De tre tok den korte veien ut i det grønne fra San Francisco, der de driver sitt Jewelled Antler; kollektiv og plateselskap. Under navnet The Once & Future Herds knytter de sammen for eksempel The Blithe Sons (Donaldson, Chasse), The Skygreen Leopards (Donaldson, Quinn) og The Franciscan Hobbies (Donaldson, Chasse). Da demrer det muligens for dere med god husk og litt sære musikalske interesser. Vi er igjen på vei til et lydlandskap som er organisk, rituelt, improviserende og åndelig. Samlet i denne spalte under navnet frifolk. Dette er musikk som kan ta mange retninger, Jewelled Antler-gjengen er blant de beste og mest drevne i kategorien, og The Once & Future Herds er nok et fint tilskudd innen den mildere formen av frifolk.

Innledet av litt gitarklimper, en bue og en klarinettsolo åpner denne lille sommerferden av en plate - liten som i lengde (18 minutter) og i format (tretommer). Ranch Raga er med sine knappe 7 minutter platens lengste. Her kommer litt unevnelig vokalmessing og blander seg med den løse bruken av strenger, bjeller, fløyter og ymse slaginstrumenter. Det virker ikke som det er noen problemer i sikte på denne ranchen, bare duggfriske enger og solskinn - med muligens noe reservetobakk i snadda lar trioen dagen gå sin gang og arbeidet vente til i morgen. De tre relativt korte låtene etter denne ragaen følger i noenlunde samme spor; det vil si gitarplukking fra fjellsiden iblandet psykedeliske rytmeelementer og bluegrass-innflytelse spilt med strå i munnen og sola i ansiktet. Det låter fint og føles godt, som å få et sommerlig postkort fra et glemt sted laaangt ute på landet. Lion-Colored Hills er countrymusikk i ordets rette betydning. Er du på søken etter flaggvinkende anthems eller boots-trampende jalling er du på feil sted. Ønsker du derimot frilynt meditasjon med enkle virkemidler og genuin spilleglede er dette veien.

Omslaget viser en geitebukk med et strengeinstrument omkranset av et par sauer. Montro om det er Chasse, Donaldson, Quinn i forkledning - eller om det er dette som er deres sanne ansikt?

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo