cover

Body Talk Pt. 2

Robyn

CD (2010) - Konichiwa / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronisk

Spor:
In My Eyes
Include Me Out
Hang With Me
Love Kills
We Dance To The Beat
Criminal Intent
U Should Know Better
Indestructible (acoustic)

Referanser:
Katy Perry
Madonna
Annie
Kylie Minogue
Peaches

Vis flere data

Se også:
Don't Stop The Music - Robyn (2002)
Body Talk Pt. 1 - Robyn (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Prisen for popen

Mer av det samme, sikrer en trygg utgivelse fra Robyn. Det er akkurat hva vi ikke trenger.

Få kunne forutse suksessen comebacket Robyn Miriam Carlsson skulle få i 2010. Den første delen av Body Talk-trilogien ble så til de grader ihjelblogga og spilt, at man knapt tåler trynet på den blonde popsensasjonen lengre. Samtidig er hun verdt hver eneste A-listing hun får i rikskringkastinga - selv om det alltid er med en viss fare for å på sikt medføre at alle blir luta lei hele Robyn og musikken hennes.

For hun har et veldig klart uttrykk, noe som naturligvis er av høy markedsverdi. Og på andre del i Body Talk-serien er dette langt tydeligere enn på den første. At det allerede etter 10 sekunder inn i platen ropes Konichiwa Records ut av speakeren, varsler om at Robyn har lyst til å selge plater for plateselskapet sitt, uten at det bør være noe galt i det i seg selv. Men det er ikke det eneste signalet som sendes ut om at dette er en langt mer kommersiell utgivelse enn forgjengeren.

Albumet åpner med den potensielle hitsingelen In My Eyes, som er en klassisk Robyn-låt, med omsorgsfull poplyrikk, catchy beats og en rekke vokale ablegøyer. Robyn balanserer mellom en slags superheltrolle og morsfigur på hooket Just Look Into My Eyes synger hun og da løser visstnok det meste seg. Man kan si mye rart om denne måten å lage popmusikk på, men det er en formel som ikke er fremmed: man skal aldri undervurdere effekten av å formidle håp direkte til lytteren.

Låta Hang With Me har allerede rukket å bli en gjenganger på de fleste radiostasjoner, og har i seg mye av det samme som In My Eyes, men for min egen del synes jeg faktisk den nedstrippa akustiske versjonen på forrige plate var bedre. Førstesingel ut hvor Robyn blir gjestet av "selveste" Snoop Dogg fremstår som platens mest uinteressante bidrag, og sammen med Diplo-produserte Criminal Intent utgjør de Body Talk seriens absolutte lavpunkt, nettopp fordi de er på så desperat jakt etter å være hits at de istedet blir regelrett slitsomme.

Det mest interessante på Body Talk Pt.2 kommer omtrent midtveis, hvor artisten sammen med hovedprodusent Klas Åhlund igjen flirter med elektronika og Kraftwerkske elementer på den sterkt repetisjonsbaserte We Dance To The Beat. Her tør Robyn-teamet å bevege seg litt på siden av det forholdsvis gjennomførte popformatet på resten av platen, og lager en potensiell klubbhit på høyde med Don't Fucking Tell Me What To Do fra Body Talk Pt. 1.

Dessverre er det i hovedsak lett gjenkjennelige popgimmicks som går igjen her. Og det vil være naturlig å trekke paralleller til Katy Perrys mageplaskutgivelse Teenage Dream fra bare et par uker tilbake. Robyn holder hodet støtt over vannet grunnet mangeårig opparbeidet rutine, men Body Talk Pt. 2 bærer preg av den samme fantasiløse, overproduserte konformpopen som Perrys plate hadde. Og man kan spørre seg om denne utgivelsen muligens har vært noe forhastet.

Det er synd, for Robyn kunne blitt 2010s friskeste pust til popverden. Heldigvis er det fremdeles ett album igjen før vi med sikkerhet kan si om Body Talk triologien ble så omfangsrik og interessant som mange håpet ved forrige utgivelse.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo