cover

Payable On Death

P.O.D.

CD (2003) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal

Spor:
Wildfire
Will You
Change The World
Execute The Sounds
Find My Way
Revolution
The Reasons
Freedom Fighters
Waiting On Today
I And Identify
Asthma
Eternal
Sleeping Awake (Bonus track)

Referanser:
A Perfect Circle
Stompbox
Helmet
Rage Against The Machine
Korn

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Stø kurs

Et fartsjevnt seilas, gjennom smul sjø et sted mellom himmel og helvete.

San Diego-kvartetten P.O.D. leverte med albumet Satellite en av 2001s bestselgere innen tungvektsklassen. Riktignok dro ikke promo-maskineriet i gang i Europa før i 2002, etter at skiva da var grundig testet ut på det amerikanske markedet. I det perspektivet vil nok mange kunne finne på å avskrive P.O.D. som et kalkulert produkt, dyttet fram av markedskrefter som så potensiale for kroner på bok gjennom surfing på den 'regjerende' nu-metal-bølgen.

Vel, hype og salg er en viktig del av plateselskapenes og markedets natur, men jeg syns ikke det skal falle P.O.D.s musikk i ryggen. De jobber i et metall-segment der det er mange om beinet, men med gode singler som Alive og ikke minst Youth Of The Nation klarte de i hvert fall å bli hørt gjennom mengden. Det ga kanskje også lytterne en mulighet til å finne en aldri så liten egenart i P.O.D.s uttrykk. Jeg tenker ikke nå på bandets kollektive forankring innen religion - jeg refererer snarere til blandingen av bastant metall og pop-formaterte låtstrukturer, ispedd rap og høy anthem-profil i refrengene.

En viktig signatur i P.O.D.s uttrykk var Marcos Curiel, hvis gitarspill skiftet dynamisk mellom blytung punch og mer eteriske stemningstepper. Flere enn meg ble vel overrasket da Curiel valgte å hoppe av bandet i inngangen til året, noe som etterlot den resterende trioen i et lite dilemma da de var i ferd med å spille inn singelen Sleeping Awake til Matrix Reloaded-soundtracket. I all hast ble en gammel kjenning, den tidligere Living Sacrifice-gitaristen Jason Truby, hentet inn som erstatning. Nå skal jeg ikke si at Truby vekker noe stort savn av Curiel. Punchen er der så absolutt, men jeg noterer samtidig at han øyeblikksvis lener seg tyngre på mer tradisjonelle metall-løsninger enn sin forgjenger. I helhet gir det et litt mer endimensjonalt og tungmørkt lydbilde enn på Satellite.

Noen store forskjeller mellom albumene er det imidlertid ikke snakk om, og det angir egentlig P.O.D.s styrke og svakhet på en og samme gang: På en side gir det et trygt kjøp med et band du garantert kommer til å kjenne igjen. På en annen viser det et band i stand-by, litt fattigere på høydepunkter og potensielle singler. Den kraftig A Perfect Circle-influerte førstesingelen Will You (hør Judith fra APCs debut) er så ingenlunde et bomskudd i sitt format og som skivas førstespeider ute på markedet. Jeg tror likevel ikke at den kommer til å vekke den samme overraskelsen og entusiasmen som singlene fra Satellite, noe jeg tror P.O.D. kommersielt sett er avhengige av for ikke å drukne under band med tyngre identitetsmerker - band som Tool, Red Hot Chili Peppers, Korn, A Perfect Circle og salige Rage Against The Machine.

Noe av det mest positive jeg kan si om Payable On Death er at det er sjeldent jevnt album. Bandet pumper ut stødige metall-scenarier og gir vokalist Sonny Sandoval en god plattform for å både feile og lykkes med vokale eventyr mellom rap, gutural brøling og mer tilbakelente melodilinjer. De få undermålerne - i form av standardnummeret Change The World og den retningsløse instrumentalen Eternal - balanseres raskt av den tydelig RHCP-inspirerte småfunkeren The Reasons, samt det utrolig flotte åpningsnummeret Wildfire. Hvis de klarer å levere denne låta komplett med den sonariske backingvokalen i en livesetting, tror jeg vi har en fremtidig konsertfavoritt på tråden.

På et personlig plan har jeg gjennom året vært litt sulten på en god utgivelse i den tyngre gata av rocken, og tidvis finner jeg altså det jeg vil ha i P.O.D. Når de ikke kommer helt i mål skyldes det mye mine mistanker om at de strengt tatt ikke har dekning for det tidvis aggressive uttrykket sitt. Jeg har kikket gjennom tekstene, og selv om de nesten fortjener en pris for å klare å unngå alle bannord som har søkt tilflukt i metallen, finner jeg lite som kan minne om politisk indignasjon, eksistensiell angst, eller rent hat for den saks skyld. I mine ører blir derfor Payable On Death mer et uttrykk for stil enn innhold - et album der vreden tidvis runger tungt uten at det gjøres helt forståelig gjennom lyrikken som spyttes ut.

comments powered by Disqus

 



Svein Arild Aarskog
2003-12-07Fant en feil

Det er ikke Asthma som er instrumental men, Eternal!
Ellers så likte jeg ikke CDen så bra i begynnelsen, men etter hvert vil bare sangene sitte mer å mer gjen... men den er ikke bedre enn Satelite. Anbefaler CDen! Terningkast 4-5

Øyvind Adde
2003-12-07Takk

Takk Svein Arild.
Feilen er rettet opp i teksten i dag 07.12.03.

Molle
2003-12-08Sandoval?

Er denne Sonny Sandoval i slekt med fantastiske Hope Sandoval fra Mazzy Star? Bare lurer...

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo