Why I'm Asking EP

Segrov

CD-EP (2004) - PS! Records / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Norwegian depression

Spor:
Why I'm Asking
The City
Sweet
It's Never Easy

Referanser:
Washington
Thomas Dybdahl
Jim Stärk

Vis flere data

Se også:
Segrov - Segrov (2006)

Ikke spør meg

Kjekke tjuagutter som spiller kjekk popmusikk for kjekk norsk ungdom.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook07.10.2004

Tilhører du gruppen som har fått overdose av "pen følsom pop" med "islett av country" og "inderlig falsettvokal" så holder du deg langt unna dette. For deg vil Andreas Segrov Band minne om alt norsk pop ikke burde være; ufarlig, tannløst og pyntelig, uten hvasse kanter, vanedannende refreng eller smarte tekster. "Bare" flinke, velmenende musikere som ikke tråkker i en sølepytt for å skitne seg til.

Til dere andre: Why I'm Asking EP legger seg nært opp til nyere norsk visepop, og bare sånn i farten faller tre artister inn i mitt hode: Thomas Dybdahl (med en noe mindre dominerende stemme), Jim Stärk (uten den intime melankolien) og Washington (uten den forfrosne arktiske mystikken). Andreas Segrov Band smyger rundt i triangelet mellom disse tre, og en drøss andre norske popband nå for tiden, gjerne fra Bergen. Med tanke på at Why I'm Asking er en debut-EP, er nivået relativt høyt. For meg blir det nesten for ferdig, som om de allerede har satt seg i en fast formel uten rom for å eksperimentere videre på jakt etter noe mer identitetsrikt. Av de fire melodiene her er det tittelkuttet som fremstår som det mest umiddelbare, med et ganske friskt driv i Eirik Jørstads dobro. Best er likevel The City, en melankolsk vise der Segrovs sjelmettede vokal står i fin stil til den svale countrystemningen ved Jørstads bærende steel gitar.

Andreas Segrov har jo en sterk stemme, en teft for låtskriving og melodiføringer, og hans band har sikkert lysende fremtidsutsikter. Som den skeptiker jeg er virker det likevel noe betenkelig at det tar under et kvarter før jeg merker en sterkt dalende interesse til innholdet, og det er særlig noe mer sprekhet og orginalitet i låtmaterialet som hadde vært å foretrekke. Det virker lett å forutsi hvordan den fulle CDen vil bli, og jeg er dessverre ikke synderlig spent. Har de noen ess i ermet? Kan de overraske? La oss tro det.

comments powered by Disqus

Feedback - lesernes mening

Siste anmeldelser

Cover: Father John Misty - Fear Fun (2012)

Artikler, nyheter

80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!

Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.