cover

In Silence And Small Mercies - The Early Years

Fra Lippo Lippi

CD (2003) - Rune Arkiv / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Pop

Stiler:
Alternativ / Rock / New Wave / Goth / Synth

Spor:
Some Things Never Change
A Small Mercy
Barrier
Sense Of Doubt
The Treasure
Slow Sway
Now And Forever
French Painter Dead
Out Of The Ruins
A Moment Like This
In Silence
Recession
The Inside Veil
I Know
Quiet
Lost
In A Little Room (Bonus)
An Idea (Bonus)

Referanser:
New Order
a-ha
Joy Division
Bel Canto
The Cure
Garden of Delight
De Press
Talk Talk
Erik Satie

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Interessant historietime

To nedstøvede kulturskatter til glede for musikkhistorisk interesserte, eller nytere av goth og post-punk.

Fra Lippo Lippi er et relativt glemt kapitel i norsk populærmusikks annaler. Bandet har gjennom mesteparten av sitt til nå 23-årige liv vært en duo bestående av multiinstrumentalisten Rune Kristoffersen og Per Øystein Sørensen, og de har tross mangel på oppmerksomhet i Norge og mer vestlige markeder hatt en nesten eventyraktig, merkelig suksess i Filippinene. I 2002 valgte Kristoffersen å ta en pause fra prosjektet for å konsentrere seg om å følge opp interessen rundt sitt eget plateselskap Rune Grammofon. Da Fra Lippo Lippi i fjor slapp In A Brilliant White i Filippinene (forventet utgitt i Norge i løpet av 2003) sto således Sørensen tilbake som eneste medlem. Kristoffersen har på sin side for første gang valgt å gi til kjenne bandets to første utgivelser, In Silence (1981) og Small Mercies (1983), i CD-format gjennom Rune Grammofons nystartede underlabel Rune Arkiv.

Jeg vil starte med å legge korta på bordet: Da FLL ga ut In Silence i 1981 var jeg ni små år. Forutsetningene for å få med seg et smalt indieband fra Nesodden var således særdeles slimme, både med henblikk på smak, radiospill og distribusjon. Flere enn meg har nok sine første erindringer av duoen fra singelen Shouldn't Have To Be Like That og albumet Songs i 1986 - to uttrykk for mer sofistikert, men litt nøytral soulpop med potensielt bredere appell. Er det noe The Early Years viser så er det at dette ikke var særlig beskrivende for FLLs tidligste utgivelser. De viser i stedet - morsomt nok - at bandet sto for musikalske nyanser som jeg så langt ikke har funnet i andre norske utgivelser fra denne tiden.

Av en eller annen grunn har Kristoffersen lagt inn Small Mercies-plata først på denne samleren. Hva denne kronologiske svikten skyldes kjenner jeg ikke til, men jeg tipper at det ligger en tanke bak om at Sørensens stemme er lettere å fordøye og ikke minst en identitetsfaktor opp mot FLLs senere utgivelser. Faktum er i hvert fall at Sørensen ikke var med på den første utgivelsen In Silence. Her var det Kristoffersen selv som ga stemme til de utydelige glosene i anglosaksisk språkdrakt, i tillegg til å klemme lyd ut av gitarer, bass og keyboards. Trommene ble på sin side ivaretatt av daværende medlem Morten Sjøberg, hvis iver - og korresponderende sjarm - tidvis må sies å legge tempostødighet et stykke bak.

In Silence er et like forunderlig som interessant verk som plasserer seg innen den samtidig gryende gothbølgen under britisk post-punk og New Wave. Lydbildet er generelt spinkelt, men gitarer, bass og trommer ligger likevel tidstypisk klart definert under Kristoffersens abstrakte og huleklangbelagte vokal. Det meisles møysommelig ut monotone bass- og gitarlinjer, mens trommene ligger repetetivt bankende under med en genrepatentert vekt på bruk av tammene. Først og fremst har det sine - her til lands - unike paralleller til Joy Division, men man kan også høre klare referanser til samtidige størrelser som Bauhaus, The Birthday Party og The Cure. I Norge var det musikalsk sett De Press som næret det nærmeste slektskapet i mine ører, uten at disse to gruppene flyter utydelig over i hverandre - De Press lå, avantgardistiske overtoner til tross, appellmessig tryggere forankret innen den regjerende nyveiven, mens FLL i større grad dyrket subgenren goth. Det gjør faktisk FLLs første utgivelse til en sjelden juvel i norsk musikkhistorie. Herfra må vi i norsk sammenheng et lite stykke fram i tid mot det enda mer nedstøvede gothbandet Garden Of Delight for å hente en relevant referanse. Samtidig er det moro å konstatere at FLL faktisk forvaltet en musikkform flere år før band som Sisters Of Mercy og spesielt Fields Of The Nephilim bragte den ut i stadionformat.

Small Mercies viser på sin side en dreining mot det litt lettere og mer sofistikerte poplydbildet som preger de senere 80-tallsutgivelsene. Med inkluderingen av Sørensen skyves vokalen lengre fram i lydbildet, faktisk så langt fram at man til forandring fra tidligere kan skille ut de enkelte ordene og tekstlinjene. Alle komposisjonene er nok en gang ført av Kristoffersen, og melodilinjene og stemmeleiet ligger fremdeles mot vokalen på In Silence. Det høres imidlertid ikke ut til å være det beste utgangspunktet for Sørensen, som i noen tilfeller leverer en tilsynelatende påtatt og unaturlig vokal.

Et lettere lydbilde til tross; Sjøbergs insisterende trommer og Kristoffersens stødig murrende basslinjer dytter fremdeles gothreferanser under Sørensens sorgtunge vokal - hør for eksempel Barrier og Sense Of Doubt. I den overliggende instrumenteringen legges det imidlertid opp til lysere tider. Spesielt merkes det at Kristoffersen denne gang gjør utstrakt bruk av mer eller mindre impresjonistiske pianoklanger (hør instrumentalen French Painter Dead), ofte ved siden av keyboardenes lettere lydbanker. En ting er at dette peker frem mot FLLs neste utgivelse, den tidligere nevnte Songs. Et annet aspekt er at det samtidig angir formelen som britiske Talk Talk skulle patentere med It's My Life året etter. I tillegg til å være nok en sjelden blomst i den norske platefloraen i sin samtid, er det meget interessant å høre at FLL her presenterer lydbiter som noen år senere dukket opp på a-has skiver. Videre bygger Small Mercies i mitt hode en slags logisk bro i "tomrommet" mellom band som De Press og Bel Canto, som liksom dukket opp ingensteds fra i 1987 med White-Out Conditions.

Foruten å være musikkhistorisk interessante i et norsk - og samtidig delvis internasjonalt - perspektiv, holder både In Silence og Small Mercies et meget hørverdig musikalsk nivå og mange lekre stemningsbiter. Alt dette er imidlertid sagt under forutsetning av at du har en over middels interesse for utviklingen i norsk populærmusikk, eller særinteresse innen goth, New Wave og post-punk. Hvis du så er, står du her ovenfor en drømmeforelesning som - sine 75 minutter til tross - i hvert fall ikke gir meg behov for friminutt etter tre kvarter. Måtte Rune Arkiv fortsette å grave norske kulturskatter ut av nedstøvede platearkiver. Tør jeg foreslå Garden Of Delight som neste prosjekt?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Alog - Duck-Rabbit

(Rune Grammofon)

Vennligsinnet og varm avantgarde, med en kommersiell plattform.

Flere:

Samara Lubelski - The Fleeting Skies
Stars - Set Yourself On Fire