cover

Vampïre Songs

Wholy Martin

CD (2004) - Nervous Wrecords / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Dunkelpop / Crooner

Spor:
The Vampïre Song
1/2
Ride Mule Ride
Senseless Ride
Wholy Intervention
Man On the Bridge
Quiet Corners
The Vampireturns
This Night
The Magician
Both Hands Free
W-O-O-D-S
Woodland

Referanser:
Nick Cave
The Black Heart Procession
Leonard Cohen
Morten Abel

Vis flere data

Se også:
At Ben's Café EP - Wholy Martin (2002)
The Magician - Wholy Martin (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Det var en mørk og stormfull aften...

En noe ujevn debutplate, men allikevel et vakkert, mørkt og akk så stemningsfullt helhetsinntrykk. Som vampyren, suger seg fast.

...og ut av høyttalerne strømmet Wholy Martin.

Bare platetittelen, Vampïre Songs, smaker av mørket, melankolien, skjønnheten og poesien (bare for å være litt gotisk...). Derfra er ikke musikken langt fra å berøre artister som Nick Cave, Leonard Cohen, Black Heart Procession, men også en alvorlig Morten Abel i enkelte partier.

Dette er den første fullengderen til Wholy Martin, som har hele tre EPer bak seg. Frontmannen, Helge Martin Framnes, står for det meste av låtene, men får god hjelp av andre mørkemenn. En forholdsvis sen debut, de er ikke akkurat noen unge jyplinger, og det er muligens derfor det hele høres veldig gjennomtenkt og modent ut. Responsen var også bra da de spilte på årets by:Larm. For hvem lar seg ikke forføre av mørk, melodisk og intens rock?

Dette er periodevis en veldig vakker plate hvor skjønnheten ligger i de dunkleste hjørnene. En høytidelig sinnsstemning er ikke til å unngå når dype pianotoner og lidenskapelige strykere drar deg med til fjerne, svarte skoger. Her støter vi på mange interessante skapninger og stubber, stort instrumentarsenal (askebegrene trenger ikke bare - snart - å være en levning fra fortiden) og litt "humming" fra Kristoffer Joner.

Åpningskuttet, The Vampïre Song, skjerper konsentrasjonen i det du får en bøtte med intens og gåtefull skjønnhet kastet mot deg. Jeg oppdager at det ikke er kjedelig å stirre på samme punkt i veggen i 4 minutter og 24 sekunder. Pangstart. Etter hvert som spilleminuttene tikker stilfullt av gårde, beveger vi oss i retning av et lysere landskap. Da vi kommer til Man On the Bridge og Quiet Corners, har vi gått fra en Nick Cave-stemning til Morten Abel-stemning! (dog en alvorstynget utgave av divamannen). Nynnevennlig melodi med litt mer popet vokal. Her synker begeistringen min noen hakk. Pent, men det blir også tildels pregløst og uten samme fascinasjon som inntok meg i starten. Deretter kommer enda en munter låt fra samme båt. Vi kjører trolig berg og dalbane, for plutselig smeller den vakre This Night igjennom! Følelsen av en mørk og stormfull aften er tilbake. Det er ikke det at jeg bare foretrekker mørke, stormfulle aftener, men fordi det er dette Wholy Martin, i mine ører, gjør best. Det er her deres musikalske styrke kommer best og mest originalt frem. Det er dette jeg vil høre mer av. This Night gjør seg ekstra godt med Eleanor Rigby-aktige strykere som faktisk gjør månen litt blekere! Woohaah.

Avslutningsvis blir det servert litt orgel i bakgrunnen av enda en smakfull låt. Vampïre Songs avslutter der den startet og har servert et rikholdig og variert måltid det er verdt å komme tilbake til. Litt vanskelig å komme inn i og litt vanskelig å komme ut av.

Utallige plater omtales som stemningsfulle og vakre. Det SKAL denne også. Akkurat som vampyren suger den seg fast i minnet etter at bli-kjent-leken er overstått. Allikevel, det hadde blitt enda bedre og flottere om Wholy Martin ville åpnet kista, og ikke bare banket på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wavves - Wavvves

(Fat Possum)

14 låter om å ikke passe inn, og det passer helt glimrende!

Flere:

New Order - Waiting For The Sirens' Call
Marissa Nadler - Little Hells