cover

Club Daze Volume II - Live in the Bars

Twisted Sister

CD (2001) - Spitfire / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Glam / Metal

Spor:
Never Say Never
Blastin' Fast and Loud
Follow Me
Under the Blade
Lady’s Boy
Come Back
Can’t Stand Still
Honey, Look Three Times
You Know I Cry
Without You
Plastic Money
Long Tall Sally
Johnny B. Goode

Referanser:
Kiss
Mötley Crüe
New York Dolls
Dictators

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Unødvendig og uinteressant

Twisted Sister bringer fram minner hos mange. Det betyr ikke at vi trenger denne.

Dette bandet ble startet i 1973 og var svært inspirert av New York Dolls, ikke minst imagemessig. Både utseende og musikk ble justert fram til platedebuten ni år senere. Twisted Sister hadde stor innflytelse på mange av oss som gikk på grunnskolen i deres storhetstid cirka 1984-86. Hits som We're Not Gonna Take It og I Wanna Rock dundret ut av mang en kassettspiller. Mye har forandret seg siden. Verken Twisted Sister eller deres samtidige blir tatt særlig seriøst lenger. Voldsom ansiktsmaling og rosa frynser har ikke samme appell som før. Det har vel heller ikke den allsangsvennlige 80-talls glam-metallen.

Utgivelsen er en oppfølger til Club Daze I, som inneholdt tidlige studiobesøk. Twisted Sister-medlemmene følte at dette ikke var nok. Dermed gikk de i gang med å grave fram to gamle liveopptak gjort av radiostasjoner. Felles for disse elleve sporene er at de er fra tiden før bandet fikk platekontrakt. Faktisk såpass lenge før at det kun er ei låt som havnet på debutskiva.

Club Daze II starter i samme stil som vi kjenner bandet best. To av låtene fra Stay Hungry-perioden, som den gang ble forkastet, er spilt inn på nytt. Disse to er slett ikke dårligere enn mye av det de ga ut. Det er rett og slett et hyggelig gjenhør med gamle helter. Kanskje et comeback-album hadde vært noe. Enkel partymetal er jo i skuddet, vel å merke i en litt annen innpakning (se Andrew W.K...).

Fortsettelsen er ikke like morsom. Jeg forstår ikke helt hvem denne utgivelsen er beregnet på. Gamle, uinteressante opptak av nærmest glemte band er antagelig ikke noe for de store massene. Dette ligner en rein fanclub-utgivelse. Ofte selges slikt over bands nettsider eller dyttes på nyutgivelser som bonuskutt, men ikke i dette tilfellet. Kanskje har gamlegutta ambisjoner om å nå et nytt publikum. Jeg kan på ingen måte se at dette er måten å gjøre det på. Twisted Sister var nok morsommere å se live i 1979 enn det er å høre opptakene nå.

Det serveres ganske rett fram heavyrock. Tidvis tungt, tidvis intetsigende boogierock. Her og der finnes partier av et visst kaliber, men disse glemmes fort og påvirker ikke helhetsinntrykket. Nå ble vel aldri dette bandet populære på grunn av sin originalitet, men mye av dette minner om oppgulp av inspirasjonskilders materiale. Can't Stand Still, med gitarist French på vokal, er en utrolig kjedelig og uinspirert rock'n'roll låt. Kvaliteten på det første opptaket er etter forholdene helt greit, de tre siste låtene har derimot en ganske grøtete lyd. Den seige utgaven av Long Tall Sally er bare trist. Johnny B. Goode er heller ikke noe å samle på. Disse to coverne utgjør samlet skivas absolutte bunnpunkt. En trist måte å avslutte en trist utgivelse på.

Det aller største problemet er at dette føles så unødvendig og gir så lite i 2002. Erkefansen er sikkert uenige i dette. Det får så være. Vi andre finner nok mye mer glede i å hente fram de gamle originalutgivelsene.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

No Age - Everything In Between
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown