Neu!86

Neu!

Download (2010) - Grönland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Spennvidde og kvalitet

Her får vi et musikalsk innblikk i hva som skjedde i årene mellom 1975 og 1985.

Av Robin Sande

Del på Facebook08.06.2010

For tiden virker det som alle band av betydning fra 70-tallet remastrer backkatalogen sin, og gir ut albumene i forseggjorte bokser, spesialdesignet for julegavepapir. Denne trenden har også krautrockerne NEU! hengt seg på. Herligheten kan kjøpes i et flott vinylsett, og inneholder bandets tre originale fullengdere, en 12" maxi-single, en bildebok, samt det tidligere ulanserte albumet, NEU!86. Kanskje overflødig å tilføye at herligheten koster skjorta. Men det er uansett først og fremst NEU!86 denne anmeldelsen vil ta for seg.

Alle som kjenner NEU!, vet hvilken innflytelse de har hatt på populærmusikk. Alt fra Radiohead, Sonic Youth til Echo & The Bunnymen har latt seg inspirere. Den mest kjente, og opplagte, beundreren er David Bowie. Hans berlintriologi fra slutten av 70-tallet, bestående av Low, Heroes og Lodger, er nærmest en popularisering av NEU!. Så fra seg av beundring var faktisk Bowie at platen Heroes ble oppkalt etter låten Hero, hentet fra NEU!s tredje album, NEU!75.

NEU! ble startet i 1971 av tospannet Klaus Dinger og Michael Rother, som begge hadde vært med i Kraftwerk, men sluttet etter misnøye med bandets musikalske retning. Deres debutalbum, NEU!, var på mange måter et ideologisk speilbilde av ønsket om å bryte med deres fedre, preget som det var av sylskarpe gitarer, feedback, repetitive rytmer, samt kosmiske og harmoniske elementer.

Det kosmiske og harmoniske var deres måte å ta farvel med Tysklands klamme fortid, og peke ut veien fremover, inn i fremtiden. På andrealbumet, NEU!2, fortsatte eksperimentene, med Fur Immer som selve kronen på verket. En låt som har en helt egenartet motorikk, og som gjenskaper den samme rastløse stemning som Hallogallo gjorde på debutalbumet.

Mellom NEU!2 og NEU!75, arbeidet Rother og Dinger på hver sin kant. Dinger dannet, sammen med sin bror, Thomas, og Hans Lampe, La Dusseldorf. Rother, på sin side, startet krautrock-supergruppen Harmonia, sammen med Hans Joachim Roedelius og Dieter Moebius fra Cluster. Årsaken til at de igjen møttes for å lage det som mange mener er deres mesterverk, NEU!75, var utelukkende av kontraktsmessige årsaker, og det sies også at de jobbet med hver sin side av platen.

Etter NEU!75 gikk NEU! i oppløsning, og ikke før i 1985 arbeidet Rother og Dinger sammen igjen. Resultatet var ment å være NEU!86, men innspillingen ble aldri ferdigstilt på grunn av krangling. De bestemte seg for å møtes på et senere tidspunkt når gemyttene hadde roet seg, men dette ble det heller aldri noe av. Istedet utga Dinger i 1995, uten Rothers samtykke, deler av albumet under navnet NEU!4. På det tidspunktet så det ut som NEU!86 aldri ville bli utgitt i sin helhet.

Etter Dingers død i 2008 skjedde imidlertid mye. Miki Yui, Dingers samboer før hans død, ga Rother sin velsignelse til å ta fatt på arbeidet med å snekre sammen de siste restene av albumet. Resultatet har blitt et album som på mesterlig vis viser hvilket spennvidde og kvalitet NEU! hadde i sin produksjon. Mest fascinerende med albumet, er det musikalske innblikket vi får i hva som skjedde i årene mellom 1975 og 1985.

Mot slutten av 70-tallet var nemlig ikke lenger krautrocken en progressiv og nyskapende kraft. Forutseende artister som David Byrne, Brian Eno, Iggy Pop, David Bowie, Giorgio Moroder, og utallige andre, hadde da sugd krautrocken tom for inspirasjon. Elementene de tok med seg skulle prege populærmusikk og dansemusikk utover hele 80-tallet. Alle som bedrev populærmusikk på denne tiden var på en eller annen måte inspirert av krautrock. Bare så trist for krautrockerne at så altfor få av dem var klar av det.

På NEU!86 er imidlertid inspirasjonskildene totalt snudd på hodet. Hele a-siden er preget av at Dinger og Rother har lyttet til sine elever. Åpningslåten, Danzing, som er både catchy, discoinsipirert, og ikke rent lite preget av europop, forteller mye om hvordan elektronisk musikk hadde endret seg fra 1975. Låten har elementene fra gode, gamle NEU! i seg, men fremstår samtidig som mer groovy og disco-orientert enn noe annet NEU! har laget. Det samme kan sies om låtene Crazy, Drive og La Bomba, som bærer preg av både italo-disco, europop, og den funky driven som Talking Heads ble så kjent for.

Tross den frenetiske innledningen, er likevel NEU! tilbake til kjente landskaper på b-siden. Førstelåten, Wave Mother, har med seg den motoriske beaten som NEU! var gallionsfigurer for på 70-tallet, mens albumets høydepunkt, Good Life, like godt kunne vært en av låtene på NEU!75. Det er intet mindre enn fengslende å først lytte til NEU!s elegante forsøk på å lage catchy 80-tallsinspirert dansemusikk, for så å få servert en b-side med harmoniske og repetitive melodier slik ingen andre kan lage dem. Tilgi meg ordspillet, men selv 25 år etter deres siste produksjon, føles det fortsatt som NEU! lager ny musikk.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: