cover

Brazilectro Latin Flavored Club Tunes Session 4

Diverse artister

CD (2002) - SPV / Audiopharm / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Club / Dance / Elektronika / Latin house / Brasiliansk / Nu jazz / Lounge

Spor:
Amore (I Love You)
Summer Sun
Whistle Song
Play Back
I'll Be There
Volume
No Samba Me Criei
Inspiração
Felicidad Nova
Queixume
Destino
I'm Running to You
Jazz Mediterranée
One Day
Alegria
Before I Forget
The Sunshine Ease Your Love
Get Out
Arejar
Je T'Aime Moi Non Plus
Desperate
Tocame
Morrer Nos Seus Bracos
Star Suite

Referanser:
Trüby Trio
Nico Gomez
Nicola Conte
Les Gammas
Jazzanova
De Phazz
Bobby Hughes Combination
Bobby Hughes Experience

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mer brasilerodans

Få opp varmen i ditt vinterfrosne blod med elektrodans à la Brasil. Husk nok caiprihnias!

Det går mye i elektronisk dansemusikk utenom den allmenne house-vei for tiden, og Brazilectro-serien er en av disse retningene. Jeg har mistet totalt kontroll over antall stilarter, men vi snakker om alt fra nu-jazz, afrobeats, latino-house, etno-dance, world music goes techno og jeg vet ikke hva. Fordelen med denne bølgen er at dansingen på ulike klubber og utesteder går litt lengre og dypere enn den nå etter hvert svært så slitsomme dunk-a-dunk housemusikken med påtatt kvinnelige vokal og het kjærleik som eneste budskap. Her leter man opp gammel vinyl eller gamle artister fra diverse fremmede land, og smelter de sammen med en elektronisk velvilje fra moderne europeiske artister og DJs.

For min del ble jeg først oppmerksom på dyrkingen av Brasil gjennom Blue Note sine Blue Brazil-utgivelser (litt for lite moderne profil, men morsomme), og Glücklich-serien til Compost Records. Mannen bak sistnevnte, Rainer Trüby fra Trüby Trio, er vel etter hvert ikke så ukjent for de fleste. Denne serien som nå har bikket fem utgivelser har hatt som sitt klare formål å skape fusjon mellom europisk og brasiliansk lyd. Videre går assosiasjonsrekken min til Bobby Hughes Combination/Experience og nu-jazz-begrepet, som også låner vilt fra latino/brasil-musikken. Andre tyskere som leker med electrojazz og lignende er De Phazz, et spennende knippe musikere som flere burde få med seg (så lenge du styrer unna den grusomt kjedelige Daily Lama fra 2002).

Av norske klubbkonsepter som har berørt disse musikkretningene best, vil jeg si at Moosejuus på Blå kommer klart seirende ut. Med Eivind Olsvik og Espen Horne i spissen, og med en drøss innleide storheter, har Moosejuus fått den mørke industrigården Blå til å koke og sprake i mer sydlandske farger mang en gang. Et særlig godt minne var når herrene Olsvik og Horne inviterte italieneren Nicola Conte på besøk tidligere i år, selv om jeg ble snytt for godlåten Jet Sounds.

Den første utgivelsen i Brazilectro-serien inneholdt mange godbiter, med både De Phazz, Trüby Trio, Jazzanova, Basement Jaxx og Nicola Conte. Det virker ikke som om selskapet Audiopharm som lager serien (og for eksempel Afrotronic-serien) har som mål at alt skal være helt ultimat dansbart, men at man får en bred spennvidde mellom heftig, tett nu-jazz og latino-house til mer sedat og lounge-aktige etnobefengte låter. Og godt er det, da vi her er sikret mot at monotomi-spøkelset skal komme og ta oss under gjennomspillingene.

Utgivelse nummer fire rommer igjen bredde, med alt fra Koop til Louie Austen, Praful og Carla Alexandar. Ballet starter med den mer naive Amore (I Love You) med Austen, og beveger seg så over i diverse tematiseringer av dansemusikk med Rio i blikket. Igjen blir noen av låtene veldig nært det jeg mener må være rent brasiliansk materiale uten voldsom europeisk påvirkning, mens andre ganger er det kun artistens subtile holdning eller små drypp i låten som skaper tanker om varmere breddegrader. Befriende lekent og veldig uensartet! Dette duger både på mørke, sydende klubbkvelder og til hjemlig hygge. Min personlige favoritt denne gangen blir Praful sin låt Inspiracao, en røff danselåt som ligger nært opp i mot Moogjuus på Bobby Hughes Combination sin Nhu Golden Era (2002). Litt mindre fløyte, men med pen vokal. Dette blir klart å anbefale for tilhengere av "the brazilian way" og andre elskere av den litt mer enn gjennomsnittlig intelligente dansemusikken.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours

(FILMguerrero / Hush)

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Flere:

Alog - Duck-Rabbit
El Guincho - Alegranza!