cover

There Is No Enemy

Built to Spill

CD (2009) - Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Aisle 13
Hindsight
Nowhere Lullaby
Good Ol' Boredom
Life's a Dream
Oh Yeah
Pat
Done
Planting Seeds
Things Fall Apart
Tomorrow

Referanser:
Treepeople
Caustic Resin
Neil Young
The Flaming Lips
Weezer

Vis flere data

Se også:
Keep it Like a Secret - Built to Spill (1999)
Ancient Melodies of the Future - Built to Spill (2001)
You In Reverse - Built to Spill (2006)
You In Reverse - Built to Spill (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Built to last

Dette bandet fortsetter med det de kan best: Å lage tidløs popmusikk.

Musikkskribenter er en vanskelig horde å tilfredsstille. Fra noen artister stilles det krav til konstant fornyelse og nyorientering, av andre forventes stadig nye formtopper, mens enkelte blir radbrukket for å forsøke noe nytt. Ja, noe må vi jo mene. Det er enklere med Built to Spill: Bare gjør som dere alltid har gjort. Fortsett med å komponere blendende poplåter, fortsett med å skru den rette gitarlyden, la vokalen ligge akkurat i det samme toneleie. Se der ja, vips har vi There Is No Enemy, bandets rundt regnet åttende studioplate. Og sannelig er det like fint å høre på som første gang vi møttes en gang i 1993.

Built to Spill har funnet sin formel, en vekting av såre ballader og fengende indiehits. Her på There Is No Enemy er det særlig deres mer tilbakelente sider som fremheves - flere i sjelden stilfull innpakning. Jeg kan vanskelig tenke meg låter det er bedre å være i selskap med enn lettbente Hindsight og duvende Good Ol' Boredom. Det litt dorske preget her er perfekt tilpasset Doug Martschs nær bristende falsett og når han liksom løfter seg opp på Hindsight og spør "What about Canada?" har vi som lytter blitt akkurat så mørnet inn i hjerteroten at det er bare å falle om og bli med til "paradise with pines and ice". Ah, det er like fint hver gang.

Det bør være klart at Built to Spill ikke vil overraske noen her, og den nedpå stilen kan også styre mot det intetsigende (Oh Yeah) eller bent fram kjedelige (Life's a Dream). Heldigvis har de erfaring nok til å unngå de mest opplagte fellene. Korte og hastige Pat vekker opp et ganske tamt midtparti (selv om å høre Martsch si ting som "everybody's fucked up" blir litt kunstig). Inn med mer tidløs pop av midtveis, midtempo-typen. Sjekk gitararbeidet på Done og ikke minst de to perfekte avslutterne: Vuggesangen Things Fall Apart og Weezer-aktige Tomorrow. Finnes det noe flottere enn Built to Spill i slike øyeblikk? Dette er et band å vokse seg gammel med.

Så til alle dere som sitter på altfor mange Built to Spill-skiver og spør deg selv om du egentlig trenger én til. Svaret er: Ja, det gjør du. Du trenger akkurat en til denne gangen også.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo