cover

Addicted

Home Groan

CD (2001) - Home Groan / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Americana

Spor:
The Woods
Nothing Is For Keeps
Empty Can
Wrong End of a Knife
Across
Put There By You
Linchpin
Landslide
Master Plan
I Will Never
Addicted to the Song

Referanser:
Jaga Jazzist
Neil Young
Son Volt

Vis flere data

Se også:
Astrodome - Home Groan (1999)
Raccoon - Home Groan (2002)
The Cream of the Crop - Home Groan (2003)
The Opening Act - Home Groan (2004)
Hey Revolution Now! - Home Groan (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hjemme best

Home Groan er avhengige av musikk. Det finnes verre ting å være slave av.

Det er lenge siden Home Groan gjemte seg bort på Norwegian Woods amatørscene sammen med andre mer eller mindre håpefulle og håpløse norske band. En sjarmerende vokalist med teit skinnlue vekket et øyeblikks interesse før han ble glemt i massenes brøl.

Så viser det seg at Home Groan har klart å bite seg fast som et fint innslag i norsk musikkliv, og som et ledende band innen urban rootsrock her hjemme. Addicted er deres femte plate, og det har blitt en ganske variert skive med noen små dumper underveis, slik det høver seg en hjemmekjær rufsegjeng.

Den åpner ute i bomullsmarkene med et frihetsmessende kor før Martin Hagfors tar oss inn i sin eventyrverden befolket av ulver, sauer og lille rødhette. Nydelig pakket inn i hans lyse stemme er The Woods en moderne amerikansk folkvise av beste merke, der trekk fra britisk folktradisjon også høres. Det er i dette skjæringspunktet Home Groan hører hjemme, tuftet på det tradisjonelle skaper de sitt eget hjemmebrygg.

Det enkleste er ofte det beste, så også for Home Groan. Nothing Is For Keeps er en akustisk perle i Neil Young-leia, der bare stemmen og den enslige gitaren får lov til herske riktig så pent i snaut tre minutter. Neil Young står nok også flirende fornøyd og hører på Wrong End of a Knife, en rufsete rocker med munnspill og drivende radiovennlig refreng.

Hagfors er selv norsk-amerikaner, og kan tillate seg litt unorske personskildringer, sånn som i Empty Can - historien om Raul, Mohammed, John og Hank. Slike nære skildringer er en kunst han behersker. Han kunne heller unngått den noe lettvinte geografiske linken på Across (Sleepless in Seattle, Broke in Bangalore osv). Hagfors er ikke Hemingway riktig ennå, men vakre kjærlighetsviser blir det åkkesom, og tekstene holder ellers høy kvalitet.

Det går noe traurigere med Home Groan når de gir seg i kast med bluesrock (Put There By You) og 60-tallsrock (Landslide). De har ikke trøkket som trengs for at dette skal bli groovy eller tøft, selv om det sikkert låter fett live. Det tilgis likevel umiddelbart med platens vakreste øyeblikk, Linchpin. Det er en låt Roger McGuinn ganske sikkert har skrevet 1000 ganger i drømme. Den lette og melodiøse låten sprites forøvrig opp med Terje Johannesens vakre trompetspill.

Blåseinstrumentene kommer også frem på Addicted to the Song, det lange avslutningssporet hvor Home Groan igjen har fått hjelp fra Jaga Jazzist (som på Astrodome). Slike utradisjonelle grep er sjelden kost innen norsk rootsmusikk, og med et så vellykket resultat som her, er det noe vi gjerne ønsker mer av ved senere anledninger.

Addicted har et knippe sterke låter, en del litt unødvendige, og føyer seg dermed pent inn i Homegroans sjarmerende katalog. En katalog som fortsatt venter på å bli kronet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo