cover

Forest

Circle

CD (2004) - Ektro

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Krautrock / Frifolk / Blues / Space rock / Prog

Spor:
Havuporti
Luikertelevat Lahoavat
Ydinaukio
Jäljet

Referanser:
Can
Salvatore
Acid Mothers Temple
Tinariwen
Hawkwind
Neu!
Amon Düül II

Vis flere data

Se også:
Tulikoira - Circle (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rundt og rundt og rundt

Sja man! Se til Finland og de dypeste skoger. Der inne sitter en sirkel venner og lokker frem naturåndene.

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Finland gjemmer utvilsomt Nordens mest interessante musikkscene innen friere former for folk, spacerock og ny-psykedelia - stilarter som langt på vei er marginalisert her til lands. I stedet for å klage på det, kan man jo se til nabolandet og grave noen av dets godbiter opp fra mosen. En spennende label er Ektro, og et av flaggskipene der er Circle.

Circle har holdt på siden tidlig 90-tall, sentrert rundt Jussi Lehtisalo. Gjennom en lang rekke utgivelser har de vist tendenser til å være et noe uberegnelig orkester, som gjerne kan gi seg hen til kosmisk støy, kraftige droner og psykedelisk galskap av mangefarget art. Forest er en fin, om enn ganske rolig og folkbasert, åpning inn til dette bandet, og er en av deres mest kontrollerte og stillferdige utgivelser. Bestående kun av fire lengre spor gir de seg her rom for å bygge opp sin minimalistiske blues, sine akustiske mantra og repetetive rytmebruk. Slik blir det jo aldeles trolldomsaktig musikk av. Den drøyt 12 minutter lange seansen Havuporti holder en stødig rytme gjennom hele, basert på gjentagende gitarriff og indianske slagverk. Circle lykkes ikke bare å skape en naturlig flyt, men oppnår nærmest en hypnotisk effekt på dette sporet. Noe av det samme gjentas på Luikertelevat Lahoavat, som ligger nærmere en nedstrippet form for gitarblues som får meg til å tenke på afrikanske Tinariwen som én nærliggende referanse. En litt for dominerende synth får lov til å overta store deler av lydbildet etter hvert, og fjerner dessverre noe av magien fra åpningskuttet.

Vokalist Janne Westerlund synger denne gangen på engelsk, og det med en kraftig aksent, særlig fremtredende på Ydinaukio. Hans mer eller mindre forståelige rabling sender tankene til et arktisk Can anno Damo Suzuki! Platens lengste kutt er 18 minutter lange Jäljet, og dette er også det beste sporet her. Den innledes av dyp rumling, iskald vind og plutselig skumle lyder fra et kassettbånd. Ut fra intet kommer plutselig bandet frem, først i langsom hastighet, før de gradvis kjøres opp på full hastighet. Dette er Circle på sitt beste, plassert et sted rundt Can, Neu!, Acid Mothers Temple eller våre egne krautere Salvatore. Hastig joggende grooves, blues-riff, spaca vokal og fete orgelpålegg tar oss med inn i den lange dansen, og tro meg, de 18 minuttene går fort!

Selv om Circle kan bite langt kraftigere fra seg enn de gjør på den tribale Forest, så anbefales denne sirkulære soppfesten fra de finske skoger som et fullgodt alternativ til sisu og sauna.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot

(Luaka Bop)

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Flere:

Shining - Blackjazz
Samara Lubelski - The Fleeting Skies