Genre:
Pop
Stiler:
Cabaret / Revy / Synth / New Romantics / Visepop
Spor:
The Devil (Okay)
If You Need
The Lockman
We Must Look
Alone
I'm Coming
Litany for a Return
If You Go Away
The Town Fell Asleep
The Bulls
Never to Be Next
My Death
Referanser:
Soft Cell
Jacques Brel
Scott Walker
Antony and the Johnsons
Se også:
Jacques - Marc Almond (1989)
Inn i lønnkammeret
Almond forsøker nesten desperat å formidle de latinske dyder i musikalsk form.
Del på Facebook28.04.2009
Absinthe (1993, reutgitt 2008) er oppfølgeren til Jacques fra 1989. Altså er det fremdeles snakk om frankofile engelskmenn som kysser hverandre over rødvinsglass i hete Parisnetter mens de springer omkring i flagrende gevanter i intime bakgater. Eller...?
Marc Almond har en unik evne til å sjarmere. Han greier faktisk å skape stemninger av musikalsk velbehag uten å virke påtrengende eller anmassende. På Absinthe er han selvfølgelig gay: Kokkett, emosjonell, teatralsk. Ikke alle greier å ta dette uten selv å være initiert i kultusen. Men Almond lykkes med å være intim uten å bli falsk forførende, slik sett er denne plata mer vellykket enn Jacques.
Almond sprudler mer her enn på forløperen, men uten å gå inn i klisjeer. F.eks. når rock-artister skal tolke poeten Charles Baudelaire kan det bli virkelig tåpelig. Men Almonds tolkning av Abel and Cain og Remorse of the Dead, tonesatt av Leo Ferre, er særdeles dyktig gjort. Almonds stemmeregister har kanskje ikke det store spennet men han synger med fylde og patos på en naturlig og uanstrengt måte. Hele plata er anbefalelsesverdig men dette er ikke formiddagsmusikk. Dette er musikk for de mørke stunder, etter solnedgang nyter man best dens romantiske og svermeriske kvaliteter.
Nattsvermeren Marc Almond tar deg med inn i sitt lønnkammer som i Incestous Love. Teksten er dog neppe noe for bokstavtro feminister. Platas gjennomgående genrer er cabaret, teater, revy, visesang, underholdning - alt sammen tatt ut fra en fransk kulturell sammenheng hvor intimitet, varme, nærhet og ømhet er lantinske dyder i musikalsk form som Almond, nesten desperat, prøver å formidle.
Funker det? Ja, stort sett, mesteparten av tiden. Noen steder, som på My Little Lovers og Yesterday When I Was Young kan den franske musikkarven bli smurt litt for tykt på. Men Almond har jo kommet seg unna med overdrivelser før. Så hvorfor ikke her? Plata anbefales, ikke bare til Almonds tilhengere, men også til folk som liker fransk musikk presentert på en smakfull måte i anglo-saksisk drakt. Zut alors!
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: