cover

Butterfly House

The Coral

CD (2010) - Deltasonic / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Folkpop / Psykedelia / Garage

Spor:
More Than A Lover
Roving Jewel
Walking In The Winter
Sandhills
Butterfly House
Green Is The Colour
Falling All Around You
Two Faces
She's Comin' Around
1000 Years
Coney Island
North Parade

Referanser:
The Beatles
Echo & the Bunnymen
The Byrds
Love
The Zutons

Vis flere data

Se også:
The Coral - The Coral (2002)
Magic and Medicine - The Coral (2003)
Magic and Medicine - The Coral (2003)
Nightfreak and the Sons of Becker - The Coral (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kompakt psych-rock

Med låtene som hovedfokus mister samtidig The Coral sin lekne uforutsigbarhet på veien.

Det er syv år siden jeg satt på gutterommet med den da splitter nye skiva til The Coral i mine skjelvende hender. Magic And Medicine; et forførende navn med et like forførende og surrealistisk cover. Gjennom høytalerne jeg nettopp hadde fått til komfen satt jeg så i stillhet i løpet av den drøye halvtimen medisinplata varte. Er Beatles gjenfødt? funderte jeg i all min uvitenhet. Var jeg bare ung og dum, eller hadde jeg grunn til å la meg rive med?

Satt opp mot Magic And Medicine er Butterfly House langt fastere i sitt uttrykk. 60-talls pop/rock som heller mot garage og psykedelia er oppskriften, knadd i hop til et kompakt lydbilde. I seg selv er ikke dette et problem, jeg er selv tilhenger av genren. Problemet er derimot at det er så mye borte fra slik The Coral framstod da jeg hørte de for første gang.

Borte er bluesen i sanger som Bill McCai, leken jam-holdning som i Milkcwoods Blues og sukkersøt 60's pop som i Pass It On. Det sammer er hypnotiske toner som i Secret Kiss og det akutt fengende som i radio-hiten Dreaming Of You fra deres selvtitulerte debutalbum. Det nærmeste engelskmennene fra Hoylake kommer sitt gamle jeg er nemlig de mer viseorienterte sangene, og Skellys vokal som fortsatt er verdt honnør.

For jeg skal ikke gro fast i min egen ungdomsnostalgi. Butterfly House er ikke en dårlig plate. Folkpop-sangene Walking In The Winter og Two Faces er flotte. Den sistnevnte er en nydelig perle, framført med lett klimprende gitarspill og sår sang fra Skelly. Som platas beste er den i nærheten av for eksempel Liezah fra Magic And Medicine.

Sandhills er en fengende og fin sommerlåt, mens Coney Island flørter med det surrealistiske. Tittelsporet og More Than A Lover er verdt å dra fram som godbiter blant sangene som er mest representative for nyutviklingen til The Coral.

Det er bare så synd det hele bærer preg av safere låtoppbygging og mer standard produksjon. Denne gangen står den anerkjente produceren John Leckie (Radiohead, Stone Roses, Portico Quartet etc.) bak spakene. Hans erfaring fra psykedelisk rock kunne åpenbart gitt The Coral et løft. I 2008 forlot videre gitarist Bill Ryder-Jones bandet som ble startet av de seks skolevennene. På spørsmål om hvordan dette påvirket bandet, svarte frontmann James Skelly: "We couldn't do as much jamming so the songs had to be good enough to carry it", svarte sangeren til musikkmagasinet Uncut. Og her ligger kanskje hovedproblemet – sangene er ikke gode nok til å bære musikken fram på like forfriskende vis som tidligere. Tapt på veien er den lekne, improvisatoriske og uforutsigbare delen av The Corals musikk, slik de har framstått på sitt beste.

Albumet kan være en start på noe nytt og spennende, men på Butterfly House blir det mer middelmådig enn jeg hadde håpet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo