Genre:
Rock
Stiler:
Jazz / Folk / Cabaret / Alternativ
Spor:
Lonesome traveller's autumn song
The park bench
Loony bin inn
Edge of the world
The sad son
Master tailor & the black mambas
Hats off
One of those days
Closet boy
The night santa ate all the children
It's all in your head
Same old dollhouse
Neil Gaiman, Douglas Adams og Roald Dahl
Jeg blir nysgjerrig, men samtidig litt redd for å få vite for mye.
Del på Facebook25.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Åpningskuttet " Lonesome traveller's autumn song" kunne like godt tilhørt Jeff Tweedy, Mark Olson eller The Walkabouts. Det er en knallsterk låt som forbereder lytterne på den imponerende instrumenteringen, arrangeringen og låtmassen som preger "It's all in your head".
Magnus Andréasson og Jenny Rangmar deler på vokaljobben. Kjemien mellom dem er uhyggelig lik den Chris Eckman og Carla Torgerson i The Walkabouts deler.
"It's all in your head" gir meg til tider den samme følelsen som når jeg leser Neil Gaimans utrolige "Sandman"-serie, eller Douglas Adams sin ustyrtelig morsomme "Hitchhiker's guide to the galaxy"-triologi (i fem deler). Eller en av Roald Dahls utsøkte, makabre noveller. Jeg blir nysgjerrig, men samtidig litt redd for å få vite for mye.
Stort sett føler jeg meg urolig og småredd.
Det er nesten som hvis Ed Harcourt og Tom Waits hadde regjert sammen i sitt eget Sodoma, og det kun er snakk om kort tid før Herren vil la det regne svovel og ild over byen.
Det er nok bare inni hodet mitt.
Store deler av "It's all in your head" går i valsetakt. Jeg hater å danse, men jeg innbiller meg at den trykkende følelsen hadde blitt lindret av å kunne bevege seg i takt med den heslige frykten som disse sangene frembringer.
Men det er nok bare inni hodet mitt.
Jeg kan likevel ikke helt puste ut når refrenger som det på "The park bench" skyller over meg:
"A weeping moon howls with a sore throat.
At the stiff shadows of the branches.
Come along and sing a song.
Can't you hear the underground is breathing?"
Jeg kveles av dødskyggens dal i "Loony bin inn". Jeg kan se verdens ende i "Edge of the world". Jeg kan se hullene den triste sønn graver i kjelleren til far og mor i "The sad son". Jeg er paralysert over all den død som bor i rommet til "Closet boy", kanskje den mest skremmende sangen på hele plata. Mange barn vet at julenissen er ond, kanskje til og med djevelen selv. Beviset finnes i "The night santa ate all the children". Barna får en grusom, men passende hevn til slutt.
Jeg vet at det hele bare lever inni hodet mitt. Men det skremmer meg likevel.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp