Making Love in Tight Places

The Goo Men

CD (2007) - No Fucking Hippies / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Rated R

Du vet kompisen din som får absolutt alt til å høres dirty ut? Her er soundtracket!

Av Øyvind Rones

Del på Facebook28.01.2009

Jeg tror de fleste av oss har en venn som får omtrent alt til å høres dirty ut, uansett om det er snakk om hva de hadde til middag i går eller om noe som faktisk handler om noe relevant. Her har Oslo i alle fall fått et band som har akkurat samme effekt, og det er absolutt ikke feil. Debutskiva har blitt en fest fra begynnelse til slutt, og man trenger aldri bruke fantasien mye for å skjønne hva det er snakk om. Dessuten så er den nesten drøye fuzzbruken smådirty i seg selv.

Making Love In Tight Places forteller en historie, en historie som ikke egner seg for sarte sjeler. Det er litt av en fest vi er invitert med på her, og jeg vet ikke hva slags fester gutta i The Goo Men er vante til, men hvis man skal dømme etter denne skiva (og et par av pressefotoene), så er det mer sannsynlig at det dreier seg om orgier. Men, en orgie er vel for all del en fest det også.

Skiva åpner med grynting à la Tom Waits i trampe-takt-fremkallende Party Like A Lion, som setter standarden stort sett til rølpnivå, men det er rølp av aller beste sort. Og det er absolutt ingen tid å kaste bort, rett til poenget med fantastisk catchy, Cato Salsa Experience-aktige, Shag Rag. CSX-linken er ikke så merkelig heller, da herr Engfeldt står bak produksjonen her. Og det begynner å vise seg at han vet å sette sitt fingeravtrykk på sin del av Norges rockelite, uten at vi sitter igjen med en gjeng wannabe Cato Salsaer i hytt og pine. For selv om det er åpenbare likheter, så er det litt urettferdig å redusere The Goo Men til en etterligning. Men på Weekend Sinner må det sies at de er farlig nær!

Og der hvor CSX mest sannsynlig ville lagt inn mer subtile hint om hva som foregår og overlater mer til fantasien, sier The Goo Men det akkurat slik som det er. Og der hvor de balanserer på en fin linje mellom usmakelig banalt og befriende festlig, dundrer det en vegg av fuzz inn og fjerner all tvil.

Denne historien hadde vel ikke vært komplett uten et slags slo-mo romantisk øyeblikk, og Slide It In er det nærmeste man kommer det. Sleipere enn dette skal man lete lenge etter, det er såpass brutalt at jeg får sterke bilder i hodet mitt av han fyren som en stund var på omtrent alle tilfeldige fester. Den obligatoriske sleipe, solariumsbrun-oransje, halvtrente/halvfeite, en-hel-tube-hårgele mannen. Ingen liker ham, men han er vanvittig morsom å følge med på.

Det hele avsluttes med El Soul Es Una Droga, hvor jeg har null peiling på hva som blir sagt. Men for historiens effekt, så tolkes det dithen at alle festens deltagere er på en vanvittig syretripp ut i drømmeland hvor alt er i regnbuens farger og alle på festen møtes til en dramatisk og blodig dance-off. Alle dør, men det legges opp til en minst like heftig oppfølger fra helvete.

Å si at tittelen og låtene på denne skiva er basert på sanne historier er nesten litt for mye informasjon. Og de kan ligne på hvem de vil når de vil, men kjedelig er det aldri!

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: