cover

Hard to Love a Man

Magnolia Electric Co.

CD-EP (2005) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Isolation highway

Magnolias tredje utgivelse for året, med fire nye låter.

Det er kanskje noen av våre faste groove-lesere som har tenkt at Jason Molinas utgivelser får toppkarakter hos oss før platen i det hele tatt er sprettet og avhørt. Det er selvsagt ikke riktig, selv om jeg skal ta litt selvkritikk for den sekseren som ble trillet ved vårt forrige møte. What Comes After the Blues står i ettertidens visdom frem som en litt tam og blek affære fra Molina. Men som alltid inneholdt den enkelte perler, ikke minst den særs vakre Hard to Love a Man. Den låten står også i sentrum på denne EPen av samme navn.

Hard to Love a Man er en slik skjør og sår sang som lindrer sjelen og trimmer gåsehuden, en sang om ensomhet og avskjed som kanskje har sin bakgrunn i Magnolias konstante turnering og plateinnspillinger de siste månedene. Samsangen med Jennie Benford er svært tjenelig og sammen med en lekker slidegitar understrekes en naken sårhet i denne følsomme stunden.

De etterfølgende tre sporene er også dempede ballder av den sterke sorten. Bowery, Doing Something Wrong og 31 Seasons in the Minor League preges alle av Magnolia Electrics kjennetegn når de tar den helt ned; Molinas bølgende stemme, de såre linjene han lirer fra seg og det fintflytende spillet med Mike Kapinus' trompet og Jim Grabowskis orgel/piano som myker opp lydbildet til den røslige gjengen. Særlig er Bowery en klassisk country-sviske som er meget velegnet for de mørke netter.

Siste låt er en cover av Warren Zevons Werewolves of London, og den skiller seg ut som platens skitne arbeiderklasserocker, og påminner oss om hvor Molina og hans kumpaner har sin bakgrunn, sine røtter og sitt tilholdssted: Et sted på den ensomme landeveien mellom sør og nord, på vei fra den ene lugubre kneipa til den andre. Hard to Love a Man er resultatet av endeløse kvelder med asfalt, eksos og tobakk og det er en vakker liten ode til de som sitter igjen hjemme.

Han lar oss ikke glemme at han er der ute et sted, Jason Molina. Og takk for det.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo