cover

Praying, Hoping, Nothing

December

CD (1998) - Earache / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Death metal / Grindcore

Spor:
Umbilical
Heaven Below
8 years
Monuments Collapse
Proximity
Mouthfull of Sand
Shard
Hatebridge
1 of 2
Lifelike (Almost)
Selling Jesus
Seemingly Endless Time
Ace of Spades

Referanser:
Slayer
Earth Crisis
Vision of Disorder
Today is the Day

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


... og med det tredje skal det skje...

Metallhybrid fra Nevada gir ut denne platen for tredje gang.

December fra Nevada har for tredje gang gitt ut denne plata. Første gang var i 1998, så kom den i remastra versjon i 2000, før den i 2003 kom ut på nytt plateselskap med fire bonusspor. Praying, Hoping, Nothing inneholder 10 ordinære låter, samt coverversjoner av Motorhead, Skunk Anansie og Death Angel, og har en spilletid på 50 minutter.

Hvorfor i all verden de kaller seg December, aner jeg ikke. Men de spiller metalcore, med hint både fra deathmetal og grindcore. De varierer fra å kjøre rett-fram deathmetal, til å spille smårytmisk nu-metallisk metalcore til buldrende grindcore, alt toppet med aggressivt og kaotisk vokalarbeid. Det første jeg legger merke til er produksjonen, som er blitt svært god (skulle bare mangle for en tredjegangs utgivelse). Bass og trommer kommer klart fram, med en litt småskitten og nesten punkaktig sound som legger fundamentet i lydbildet. Gitarsporene er selvsagt tunge og fuzza, og minner meg til tider om både Godflesh og Neurosis. Det er tydelig at produsent Devin Townsend har satt sitt preg på plata; med en generell uforutsigbarhet og eksperimentering i låtmaterialet. Satt ihop blir Decembers sound tung, småpunka, groovy og aggressiv. Se (hør) for deg Cannibal Corpse forsøke å spille moteriktig nu-metal, og du nærmer deg December.

Praying, Hoping, Nothing holder jevnt nivå, med Mouthfull of Sand og Lifelike (Almost) som høydepunkt. De tre coverlåtene holder et litt mer ujevnt kvalitetsnivå. Skunk Anansies Selling Jesus passer dårlig for December, og framstår som en middelmåldig låt framført av et band fullstending blottet for identitet. De kunne med fordel skippa denne. Death Angels Seemingly Endless Time er noe bedre, men låten er kjedelig, og glemmes fort. Motorheads Ace of Spades passer derimot bandet mye bedre. Her får December relativt fritt spillerom, og kan enkelt legge sitt tydelige preg, uten at låten selv mister sin identitet. Praying, Hoping, Nothings siste spor består av seks minutter med støy, sikkert vittig for bandet å lage, men jeg ser ikke helt hensikten med å avslutte en plate med et spor som aboslutt ikke gjør det fristende å trykke på play en gang til.

Jeg har aldri sett December live, men av de konsertanmeldelsene jeg har lest på nettet, har jeg forstått at de er et meget godt liveband. De har blant annet vært på verdensturne med The Haunted, og holdt i forkant av denne turneen en avskjedskonsert med det kanadiske jentebandet Kittie. Musikken passer nok godt i livesammenheng, og vokalist Mark Moots er en god scenepersonlighet. Men dette er en middels god plate fra et godt band. Jeg håper å kunne se dem live en dag snart.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh
Kullrusk - spring spring spring spring spring