cover

Flying Canyon

Flying Canyon

CD (2006) - Soft Abuse

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Frifolk / Folk / West coast

Spor:
In the Reflection
Down to Summer
Crossing By Your Star
The Bull Who Knew the Ring
The Dawn Curtain
Relover
Gibralter May Fall
This Can't Be My Home
At Night When the World Goes Quiet

Referanser:
Crosby, Stills, Nash & Young
The Eagles
Skip Spence
The Skygreen Leopards
Brightblack Morning Light
Thuja

Vis flere data


Skjeggete folk

Flying Canyon planlegger ikke revolusjon i fra sitt kaliforniske hjem.

California-baserte Soft Abuse er fortsatt et lite label, men har vokst seg sterke på den senere tidens fornyede interessen for folk-sjangeren. I møtepunktet mellom amerikanske folk-røtter, med John Fahey og Robbie Basho sine gitarklimpringer, sjangerens avantgardister, som Sir Richard Bishop og Jack Rose, og den nye freak folk-båsen og våre unge, hippiekledde låtskrivere, som Devendra Banhart og Joanna Newsom (for å ta to av de mest kjente), har Soft Abuse levert en rekke fornøyelige utgivelser. Frog Eyes, The Skygreen Leopards, Destroyer og Wooden Wand er kjent for mange, og taler for seg selv. The Franciscan Hobbies, Langtry (eller Patrick McKinney, som han egentlig heter, mest kjent som Sam Beam sin gitarist i Iron & Wine) og Pumice er andre navn i katalogen deres jeg har hatt mye glede av. Flying Canyon virker ikke å skuffe, de heller.

Flying Canyon frontes av Cayce Lindner. Skjeggete. Mørk. Med sterke ansiktstrekk. Cayce ville skremt vettet av enhver satanunge, selv på mørkeste natten. Sammen med sin bror, Sidney, har han fordrevet tiden bak navn som The Golden Hotel, The Hotel Alexis og The Goodwill Tapes. I Flying Canyon har Cayce fått med seg et par andre skjeggete karer, Glenn Donaldson (The Skygreen Leopards, Thuja, Giant Skyflower Band og The Franciscan Hobbies) og Shayde Sartin (Kelley Stoltz, The Skygreen Leopards og Giant Skyflower Band). Trioen beskriver seg selv som "doom folk", men selv om historiene som formidles uten tvil er dømmende mørke og tragiske, sitter jeg igjen med et inntrykk fylt av optimisme etter de første gjennomhøringene.

Det er noe kjært og godt ved det jeg hører. Neil Young har vært en viktig inspirasjon for Cayce, men han vikler seg aldri inn i den politiske labyrinten kanadieren til tider kunne rote seg bort i. Det er Neil sin evne til å skildre det indre følelseslivet som har spiret hos Cayce. Og kjærligheten står i fokus. Den tapte kjærligheten. Den som gir livet mening, for uten ville det vært tomt. Lyset og mørket blir flittig brukt som metaforer, for eksempel i låten Down to Summer, som handler om å forlate lyset og legge kjærligheten bak seg, og vandre inn i mørket for å motta savnet. Temaet er en gjenganger på platen, og på Relover manifesteres mørket i tekstlinjen "all we have are memories."

Platen ble spilt inn hjemme hos Glenn Donaldson i San Francisco, med en enkel båndopptaker som viktigste innspillingsredskap. Instrumentene er kassegitar, banjo, en dyp bass full av feedback, orgel svøpt i katedralharmonier og trommer i kanne-reverb. Det hele gir platen en nesten religiøs undertone, men det er ingen religiøse referanser å spore i lyrikken.

Og Cayce har en utrolig evne til å variere vokalen sin. På åpningssporet har han noe av den samme knekken i stemmen som Ebbot Lundberg, av alle folk. Videre kan han nesten minne om gladkristne David Bazan på Crossing by Your Star (en låt som forøvrig er mistenkelig lik mye av det vi kjenner av Pedro the Lion, uten at det føles som en negativ anelse), mens han ellers blander Neil Young sin skjelvende vokalkarakter med Kris Kristofferson sitt mer manndommelige varemerke. De to beste høydepunktene kommer på The Bull Who Knew the Ring og Gibraltar May Fall, hvor Cayce et lite øyeblikk, på begge låtene, synger med en prakt som treffer et ømt, dypt punkt. To øyeblikk av fullkommenhet.

Flying Canyon planlegger ikke revolusjon i fra sitt kaliforniske hjem. De vil bare fortelle noen triste historie man kan kjenne seg selv igjen i. Og det i en koselig og velsmakende form, en oppskrift det ofte bommes med, men Cayce og hans bakmenn har klart seg meget bra.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo