cover

We Would Be Happy, A Noise Opera

Diverse artister

CD (2005) - Roggbif / Sunship Records / Back Bacon / Little Mafia / Roggbif

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Støy / Industri

Spor:
Renault Cabriolet
Miami Pussy
French Kiss
Je Taime Mon Amour
Such A Beauty
Only Me
Racist/Fascist
My Knife Was Never Sharp
Come Together
I Want You
Just Pretend
In Her Clutches
You Can't Escape Me

Referanser:
Lasse Marhaug
Richard Ramirez
K.K. Null
Costes
Cock E.S.P.
Smell & Quim
Suckdog

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hat og Kjærlighet

Misforstått kjærlighet og mye aggresjon. Støyartister lager opera.

Kompilasjoner, split CD-er og remixalbum har alltid hatt en stor plass innen støy/industri-miljøet. Men at artister fra dette miljøet har gått sammen for å lage en opera, av alle ting, er sjeldent, hvis ikke helt unikt (hvis man da ser bort fra Jean-Louis Costes bidrag til Suckdog Circus som turnerte rundt i USA på 80-tallet). Artister som Richard Ramirez, K.K. Null og Lasse Marhaug, for å nevne noen, har alle røtter i støy/industri-scenen som så dagens lys på sent 70-tall/tidlig 80-tall og som har fortsatt helt frem til i dag. Disse, i tillegg til Cock E.S.P. og Smell & Quim, som også er en del av denne scenen, har sammen utvekslet materiale som sammen danner basis for albumet We Would Be Happy, A Noise Opera.

En fellesnevner for mange av de som opererer i dette støylandskapet, i tillegg til det å skape energiske og til tider aggressive kaskader av ulyd og industrielle klanger, er en pasjon henimot det å utlegge virkeligheten på sitt mest upolerte og brutale. Dette kommer også til uttrykk på det overnevnte album, hvis tekst er forfattet av Elyse Perez fra Cock E.S.P. og den allerede nevnte Jean-Louis Costes.

Costes, som har vært inn og ut av rettsvesenet i Frankrike de siste 7-8 årene på grunn av sine noe provokative album og tekster, har tonet ned materialet betraktelig for denne utgivelsen, uten at det av den grunn blir særlig snilt. Det er fortsatt menneskeheten på sitt mest avstumpede og primitive som blir tematisert. Dette via et noe forvirrende plot, som omhandler et møte mellom en mann og en kvinne, som senere etter mye misforstått "kjærlighet" utarter seg til det hatske og uforsonlige.

Albumet åpner med Renault Cabriolet, hvor Smell & Quim skyver vuggende støyflakk inn og ut av dunkle rom, og spenner fra suggererende bølger av seig spraking (Lasse Marhaugs Miami Pussy) og bombastiske utblåsninger (Richard Ramirezs I Want You), til humpende tepper av ilter knitring (Smell & Quims Only Me). Hele tiden mens Perez og Costes snakker, synger og ler over det som oftest støyete lydsporet.

Et av høydepunktene på albumet er K.K.Nulls Come Together (i alle fall deler av den). Her manipulerer han materiale supplert av Smell & Quim til en storm av hylende rytmer og kaotiske frekvenser. Samtidig som Costes - som har tatt en pause fra teksten – messer i takt med den stridslystne veggen av støy. Før det hele punkteres av den etter hvert slitsomme dialogen som knyter de ulike sporene sammen og danner helhet og kontinuitet.

Utover det å være en kuriositet i støysammenheng (i kraft av å være en opera), er albumet noe hemmet av å være avhengig av nettopp dette. Og selv om musikken isolert sett tilfører sjangeren lite nytt, er det til tross for dette lydstykkene, mer enn det lyriske, som imponerer. Spenningen mellom teksten på den ene side - som domineres av Costes fransk/engelske aksent - og musikken på den andre, er ikke alltid like rik på nyanser. Og denne spenningen mellom de to virker i mange tilfeller tilfeldig balansert heller enn noe som er valgt med omhu og med tanke på best mulig samspill. Lydstykkene ville nok sannsynligvis ha gjort seg bedre på egen hånd uten den pågående dialogen som er til stede så å si hele tiden. En dialog som er betydelig svakere enn de enkelte sporene hver for seg, og som bidrar til å gjøre albumet mindre interessant enn hva det kunne ha vært.

(mer info om Suckdog Circus: http://en.wikipedia.org/wiki/Suckdog)

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo