N'ecoutez Pas

Fly Pan Am

CD (2004) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hva en Zig-Zag billett innebærer...

Noen flyturer støyer mer enn andre, i hvert fall hvis du velger en turistbillett med Fly Pan Am.

Av Dag Erik Asbjørnsen

18.10.2004

Flybilletten går selvfølgelig til Montreal, og Roger Tellier-Craig (tidligere kjent som gitarist i Goodspeed You! Black Emperor) tar oss høflig i mot i arrival-sonen. Han forteller ivrig om det nye flyalbumet N'Ecoutez Pas, hvis tittel kan oversettes til "ikke hør etter", mens vi etterhvert går oss klare for en ny departure der dette nye produktet skal testes på noen gjerrige jævler som har vært dumme nok til å kjøpe turistklassebilletter til 180 kroner stykket, det vil stort sett si studender og pensjonister.

Vi som har flydd med Pan Am før, vet hva vi har i vente, i motsetning til våre skrekkslagne medpassasjerer. Tvangstrøye-aktige innretninger senker seg fra taket og sørger for at ingen forlater plassene sine på en drøy halvtime. Ut av utallige fastmonterte høyttalere strømmer alt annet enn den forventede muzak ut, derimot ruvende minimalist-støy-kraut av det konseptuelle slaget. Det er morsomt å iaktta reaksjonene. Ei gammel dame med hatt mumler noe om at det er en skandale å behandle eldre på denne måten mens hun prøver å holde seg for ørene. Studentene ser ut til å trives noe bedre, de fleste virker bare lettere irritert mens noen ytterst få ser ut til å like det eksperimentet de blir utsatt for.

Metodikken i Pan Ams arbeider er velkjent, og bør egentlig heller kalles tradisjonell enn eksperimentell. De bruker vanlig rockbesetning med store og små gitarer, tangenter og trommer i møte med hverdagslyder fra skiftende omgivelser. Skal vi sette noen gilde ord på akkurat det, så må det bli "musique concrete inkorporert i eksperimentell rock", men det duger like bra uten slike floskler.

Brûlez Suivant, Suivante! og Pas À Pas Step Until er anmasende og heseblesespor der Hawkwinds You Shouldn't Do That møter Wires førstealbum og en haug velbrukte Sonic Youth-plater. Mumlete sang (slike strupelyder er nye i Pan Am-sammenheng, tidligere utgivelser har vært instrumentale) omtrent som om hele flyveledelsen sto med den møllspiste ex-kaptein-lua i hånda på sosialkontoret og ba om penger til livsopphold mens de sparket med beina og så ned i gulvbetongen.

Autant Zig-Zag er en tungmetallisk marsj mot dommedagsberget i Mordor med paranoide bassganger og motvillige akkordendringer du uansett knapt hører i all støyen. Etterhvert kommer Sympathy For the Devil-aktige "wo-wooo"-koringer inn og avslører at det er flere enn Faust og rullesteiner som pleier å skrive kontrakter med blod i stedet for blekk. Den andre timinutters kolossen Très Très "Retro" er som navnet tilsier veldig, veldig "retro". 70-talls funk og disco rytmemønstre er blandet med sterkt forvrengte metronomiske orgler og gitarer som sender tankene tilsvarende langt (eller lengre) bakover til Faust og Velvet Undergrounds henholdsvis første og andre album. Minimalisme... Minimalisme... Det skjer ikke så veldig mye på disse minuttene, egentlig. Oisann! Noen av passasjerene har visst blitt hypnotisert! Noen av de korte sporene er mest bullshit, Exéleveur De Renards Argentes starter for eksempel med konsert for 30 eggdelere og ender i generelt flykaos.

Etter rundt 50 minutter er det hele over. Mange blir forbauset eller oppgitte over at vi atter er i Montreal. Reisen var kun for reisens egen skyld og reisemålet oppgitt på billetten eksisterte kun i Fly Pan Ams fantasi. De av oss som er mer vant med å reise i hodet føler vel at vi har vært med på lignende turer litt for mange ganger. Det blir litt mye skyer og turbulens som vel kan skremme de lettskremte, men har du tidligere erfaringer så vet du så alt for godt at vi kommer trygt ned igjen etter turen. Dette blir noe forutsigbart i all sin "uforutsigbarhet" - Fly Pan Am prøver desperat å variere oppskrifta, men det blir bare flate kraut-pannekaker uansett. Forgjengeren Ceux Qui Inventent N'ont Jamais Vécu var i mine ører en bedre reise. Roger ser trist på meg og trekker litt på skuldrene. Det er tid for avskjed og retur hjem med et annet flyselskap.

Groovissimo

Band of Horses - Everything All the Time

Ekstra Ekstra!! Seattle-skapningar til angrep med årets hittil heitaste melodiar. Fortjenar feite overskrifter.

Flere: