World Of Our Own

Westlife

CD (2001) - BMG / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Dårlig popteft

Usedvanlig svakt fra de irske gullguttene, som går rett i balladefellen med sin tredje plate.

Av Dea Frydenlund

Del på Facebook02.02.2004

Med eks-Boyzone vokalist Ronan Keating som manager var det kanskje ikke så overraskende at Westlifes debutsingel Flying Without Wings gikk rett til topps på de britiske listene i 1999. Siden den gang har de holdt på posisjonen som et av verdens største boyband, i god konkurranse med nevnte Boyzone, Backstreet Boys og A1.

World Of Our Own er deres tredje plate, og er dessverre en nedtur på tross av et par hederlige unntak.

Det hele starter så bra med singlene Queen Of My Heart, en godt oppbygget ballade med kraftfullt allsangrefreng etterfulgt av Bop Bop Baby, som er noe av det bedre Westlife har gitt ut. Oppskriften "frisk-og-fengende-midtempo-låt" funker hver gang, og et knippe til av disse kunne gjort mye for å redde denne plata fra en anonym tilværelse i cd-hyllen. For etter knappe ti minutter med moro starter nedturen. De resterende femten sangene er pregløse poplåter og urovekkende svake ballader. Alle som lar seg sjarmere av den mest kommersielle og markedsrettede delen av populærmusikken vet å sette pris på en smektende vakker god ballade, og når vi vet hvor mye gull disse gutta har kommet med før, er det lov å bli skuffet nå.

Hele søtten låter av dette kaliberet blir for mye å svelge, og det virker totalt ufokusert og sløvt av produsentene å la lydbildet være så spinkelt hele veien. Så har da også svenske Cutfather, en mann som er mest eh... kjent for å ha jobbet med Ace of Base, tatt opp den ene halvdelen av produsentstolen. Andremann er Steve Kipper som tross alt står bak Christina Aguileras gjennombruddshit Genie In a Bottle, men hans dansende dager er tydeligvis over.

Der Westlife før var ute etter tenåringsjentenes lommepenger, kan det virke som de nå prøver å få et mer voksent uttrykk. I dette tilfellet er det beklageligvis synonymt med kjedelig, og ærlig talt; tekstlinjer som "I wanna grow old with you/ I wanna die lying in your arms" hviske-sunget over et pompøst dataprogrammert strykearrangement er ikke særlig kult samme om du er fjorten eller femogtredve.

Nei, her er det bare å ønske god bedring og heller anbefale Unbreakable vol. 1. The Greatest Hits en representativ samleplate med blant annet alle godlåtene fra debutskiva og coverversjonen av Uptown Girl, slik vi liker å høre Westlife.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: