Appetite For Construction

Legotrip

CD (2003)Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Trip away

Første lanseringsleksjon: Skal du disse andre i samme sjanger bør du være sikker på å fare med kvalitet.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook18.03.2003

Legotrip presenterer seg som band i den produsentdrevne chillout-jungelen, med fokus på ordentlige musikere med skikkelige instrumenter. I presseskrivet forsøker de å ta avstand fra soveromproduserte utgivelser og fremmer Legotrips improvisatoriske tilnærming til låtkonstruksjon. Vel og bra det, problemet er bare at debutlangspilleren, Appetite For Construction, er dønn kjedelig.

Det er liksom ikke en regel som sier at musikk produsert av levende musikere er mer interessant enn det som trykkes frem på elektroniske dupseditter på gutterommet. Virkeligheten er ikke slik at skoleflinke musikere som setter sammen en "chilloutpakke" automatisk leverer en bedre vare enn skoletrøtte guttunger med tilgang til trommemaskiner og sequencere. Snarere tvert i mot. Kunst skapes ut av et behov - av og til et desperat behov - for å uttrykke seg. God kunst skapes ikke av at "det hadde vært kult å gjøre en sånn greie", som Andreas Haddeland uttaler når han skal forklare hvorfor Legotrip oppstod.

Legotrip velger bevisst å ta avstand fra deler av norsk musikkmiljø - hvor deres gimmick er å understreke at de ikke remikses av Röyksopp, inviteres til By:larm eller deler studio med Bugge Wesseltoft. Denne holdningen forklarer kanskje noe av grunnen til at Legotrip utgis på eget selskap, mens deres isolasjonsteknikk ikke gjør seg gjeldende på det musikalske uttrykket - et uttrykk som verken er særlig nyskapende eller annerledes det man forventer å møte innen chillout-sjangeren.

Det som marginalt sett er annerledes med Legotrip er at lydbildet er bygd opp rundt live instrumentering - hvor særlig trommelyden gir albumet et organisk uttrykk. Albumet innleder med den slentrende Come On hvor bass og trommer bygger seg rundt den tidvise vokalen til sjefstripperen Harald Sandø. På dette som er et av albumets sterkeste låter strekkes uttrykket i retning av beroligende jazz med gitar og keyboards som melodisettende instrumenter. Innledningen mestrer balansen mellom et sløyt musikalsk uttrykk som er interessant og et uengasjerende lydlandskap som fort blir kjedelig. Dessverre er det ikke så lenge Legotrip holder seg på den slakke lina, og Appetite For Construction faller for eget grep og blir raskt flinkismusikk preget av for få musikalske ideer.

Interessen daler suksessivt med albumets gang fra start til mål. Låtene ligger på rundt fem til seks minutter og selv om enkelte starter bra har ikke Legotrip nok driv eller ideer til å fylle albumet med kvalitetstid. Når tredje låt, When I Got You, lunkes i gang med nøyaktig samme lydbilde som de foregående låtene fremstår Legotrip som et fattig kollektiv - og det blir mer og mer åpenbart hvorfor de ikke remikses av Röyksopp og hvorfor Bugge Wesseltoft ikke inviterer til samarbeid. Og det var vel ikke meningen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: