Lay Down Your Arms

Stonefish Brigade

CD (2006) - Bekk / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Don't stop this magic flowing

Særdeles spennende nytt Rogalands-basert ensemble med ei knakende god debut-plate.

Av Håvard Lunde

Del på Facebook25.06.2007

Som et friskt pust inn på den norske pop/rock-scenen dukker rogalendingene i Stonefish Brigade opp, nærmest fra intet. Ensemblet stiller mannssterke i oktett-format på sin debutplate, og fremfører melankolsk rock med stil og sjel.

Til daglig er det vel hovedsaklig Idol-vinnere og nesten-Idol-vinnere (les: døgnfluer) som blir lagt merke til, og det selv om de nesten aldri greier å gi ut noe som vekker nevneverdig interesse hos andre enn de som tjener penger på å gi ut skiten. Undertegnede har i hvert fall til gode å høre noe nyskapende fra den fronten.

Et ganske ferskt band tør jeg vel påstå Stonefish Brigade er. Kun et års tid hadde de på baken da de startet produksjonen av Lay Down Your Arms, men likevel levnes det liten tvil om at det er erfarne musikere som er involvert her.

Vokalist og gitarist Morten Fiskå anses som å være en av grunnleggerne av bandet, og i tillegg til en litt rufsete produksjon gir hans særegne røst musikken et ganske røft og upolert preg. Låtmaterialet er i grunn av det litt "stillferdige" slaget, og med en stemme sammenlignbar med Nick Cave tilføyer han låtene dugelig med sjel og dybde.

Ni låter fordelt på rundt tre kvarter er det vi får på bandets debut, og innledningsvis får vi Fiskås første av fire egenkomponerte låter, simpelthen kalt Winter. Dette er en rytmisk tradisjonell, men snerten liten country-sak. Den etterfølges av en litt mer mid-tempo orientert låt i form av Stealing Childhood. Her får vi deilige orgellyder hengende som et teppe over nærmest hviskende trommer, halv-bluesa gitarer og et streit Johnny Cash-aktig riff helt i bånn.

Tredje låt ut er Scream; en pianobasert ballade som sikkert gjør seg godt som singelvalg. En tradisjonell sak du sannsynligvis føler du har hørt før, men som likevel ikke låter utvannet. Everytime You Fall, på den annen side, minner sterkt om When the Stars Go Blue – låta som Kurt Nilsen og Venke Knutson plaget vettet av enkelte med for et års tid siden. Enkelte vokallinjer er smertelig like, men arrangeringen og instrumenteringen tar det hele et skritt videre, og Everytime You Fall blir alt annet enn en kjedelig pop-klisjè.

Om du tror (tilfeldige?) likheter legger noen demper på albumet, tar du feil. De resterende fem låtene er også flotte komposisjoner, der det ti minutter lange avslutningskuttet topper "heile driden", som en viss rogalending pleide å si.

Om du liker melankoli i en litt røff innpakning er Stonefish Brigade absolutt verdt en lytt. I utgangspunktet har Lay Down Your Arms et litt "hjemmesnekra" uttrykk, i hvert fall hva produksjon angår, men jo mer du kommer inn i plata vil du innse at dette bare fremhever opplevelsen av musikken ytterligere.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: