I Love You But I've Chosen Darkness

CD-EP (2003) - Emperor Jones / Secretly Canadian / Tuba

Genre:
Rock

Spor:
We're Still the Weaker Sex
The Less You See
I Want to Die in the Hot Summer
When You Go Out
Your Worst Is the Best

Referanser:
Joy Division
Echo & the Bunnymen
The Cure
Bauhaus
The Sisters of Mercy
Interpol

Vis flere data

Se også:
Fear Is On Our Side - I Love You But I've Chosen Darkness (2006)

I love you darkness...

Det er en vakker, sorgfull stemning over de melodiske gitarene og de uttrykksfulle tekstene.

Av Jan Olav Glette

Del på Facebook28.12.2006

I Love You But I've Chosen Darkness bærer mye av den same storslåtte episke kraften som for eksempel Interpol har hentet frem. Den cinematiske kraften som Austin-bandet Explosions in the Sky besitter er en annen viktig side ved bysbarna med det like lange navnet. Musikken strekker seg ut og har følsomt, anspent uttrykk fylt av elektrisitet. I bakspeilet titter Ian Curtis og hans Joy Division inn. Denne debut-EPen gir oss altså angstfull, blek indierock med tydelige spor tilbake til post-punken.

Musikken har mye av den patina som man fant i musikken på midten av 1980-tallet med artister som nevnte Joy Division/New Order, Modern English, Echo & the Bunnymen, The Cure, Bauhaus og Sisters of Mercy. En viktig forskjell er der dog: Der en del av 80-talls bandene nærmest har et utenomjordisk uttrykk og en ekstraordinær persona, er texanerene tydelig meneskelige. De utstråler mer din "indierock-kompis aura".

Sammenlignet med debutalbumet Fear is on Our Side (2006) viser EPen likevel bandet fra en mer popete side. Kanskje en naturlig konsekvens av at det er Spoons Brett Daniels som ratter lyden her, mens det var Ministrys Paul Barker som overtok staffettpinnen på deres fullengder. Likefullt karakteriseres musikken av en mørk atmosfære.

Det er en vakker sorgfullstemning over de melodiske gitarene og de uttrykksfulle tekstene. Gitarharmoniene veves sammen med følsomme kimende synthtepper til et energisk dunkelt og stemningsfullt hele. Låtene besitter et rytmisk driv og en dansant form. Det handler om å brenne bygninger, uutholdelige tap og andre savn. Samtidig fastslår de at mannen fremdeles er det svakeste kjønnet.

Skiva antyder bandets potensiale uten helt å bergta meg. Jeg synes nok at Barker gjorde en bedre jobb med å skape kanter, gi nerve og energi til bandet. Eventuelt hadde bandet i sterkere grad funnet seg selv på platen som han produserte. Bandet er uansett svært så presise og kliniske allerede på denne selvtitulerte EPen som nå er reutgitt tre år etter at den kom første gangen.

comments powered by Disqus

Feedback - lesernes mening

Siste anmeldelser

Cover: Father John Misty - Fear Fun (2012)

Artikler, nyheter

80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!

Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.