cover

La det brenne

Sverre Knudsen

CD (2009) - Oh Yeah! / Den Gode Hensikt / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Dub / Reggae / Jazzrock / Avantgarde / Ska / Soul

Spor:
La Det Brenne
Monster i Magen
Line
Ikke Verdt Bryet
Sånn
Himmel Av Gass
Finner Meg Aldri
Øs Pøs
Stolthet og Sex
Tid
Hun Løy
Forstyrr Meg

Referanser:
The Aller Værste
The Beste
Løver og Tigre
The Good, the Bad & the Queen
The Clash
Public Image Ltd

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Comebacket

En av The Aller Værste-heltene er tilbake - og han er i form.

Sverre Knudsen er et av de store navnene i norsk rock. Først som som medlem av The Aller Værste, et av de aller beste bandene fra norsk nyrocks storhetstid (1979-81), deretter med i Løver og Tigre og The Beste. Dette er alle band som tilhørte min tidlige ungdomstid og spesielt TAV har fått en plass i mitt hjerte med sin klassiker Materialtretthet. Karrieren som musiker ble lagt på hylla rundt 1989, og strenger/tangenter ble byttet ut med penn og tastatur. Forfatteren Sverre Knudsen har fått veltjent fortjent oppmerksomhet og høye terningkast, og har gitt ut over 23 bøker, samt oversatt bøker med helter som Burroughs og Nick Cave.

Det er derfor med stor glede at han nå endelig etter alle disse år gir ut sitt første soloalbum. Kanskje er det en ny trend vi står overfor, dette med at artister som påvirket norsk rock for 30 år siden gir ut soloalbum. Carlos Platou debuterte også for kort tid tilbake (5/7 i groove). Torgrim Eggen – er det på tide å finne fram bassen igjen?

I stedet for å sette meg ned og lytte på musikken som jeg stort sett alltid gjør med nye plater, så bestemte jeg meg for denne gang å lese grundig gjennom tekstene først. Hva har han å formidle, snart 25 år etter forrige bandutgivelse.

Vel, det jeg umiddelbart legger merke til er den såre kjærligheten som er den røde tråden gjennom hele albumet som når han synger i Hun Løy: "Jeg kjente henne best, jeg gjorde henne fin. Og hun ville ha meg, hun sa hun var min. Hun snakket oss vinger og trodde vi fløy, men hun løy. Hun løy". Frustrasjonen og muligens en bitterhet over å bli satt til side av en kjærlighet som har blitt borte.

"Englene i snøen har for lenge siden smelta. Motoren har rusta og sykkelen er velta. Lyset vender hjem så snart våren kommer. De sier det skal bli en lang varm sommer. Du hos deg. Og jeg hos meg. Line, det er over nå." Tekstene er gode, sterke og ekte og det er ingen tvil om at Knudsen kan kunsten å trollbinde lytteren med opplevelser.

Så var det over til det musikalske. Sverre Knudsen nevnte for noen år siden i et intervju at han ikke ønsket å lage et slags gitaralbum, og La Det Brenne er ikke definitivt ikke et typisk singer/songwriter-plate.

Inspirasjon hentes fra hans tidligere bandforhold, uten at han på ingen måte kopierer gamle dager. Det er mye dubrytmer som preger albumet og jeg tenker ofte på bassen til The Clash' Paul Simonon og hans og Damon Albarns prosjekt The Good, The Bad and The Queen.

Det er stor variasjonen der en låt som Finner Meg Aldri er nydelig, småsofistikert og har en poppete melodilinje som får føttene til å bevege seg glatt og elegant over dansegulvet. Litt ska høres også Øs Pøs og er vel den låta som får meg til å tenke på TAV, ikke minst på grunn av orgelet. Litt jazza avantgarde kommer fram i Ikke Verdt Bryet, der jazztrompetist Ole Bjørn Myklebust får boltre seg. I tillegg har han fått med seg flere gamle venner som alle bidrar sterkt; Harald Øhrn (TAV, The Beste m.fl.), Sven Kalmar (The Beste, Holy Toy m.fl.), og nye bekjente som Bazooka Boopers (der datteren hans spiller).

Alle låtene pirrer nysgjerrigheten med gode arrangementer og ditto produksjon. Den største svakheten med La Det Brenne ligger i vokalen. Den blir rett og slett for ensformig. Knudsen har en sjarmerende nok stemme der han nærmest snakkesynger, men det blir veldig montont over en hel plate, og for lite levende i forhold til den gode musikken (og ikke minst de gode tekstene). Jeg klarer ikke å leve meg inn i lyrikken gjennom stemmen. Med å veksle mellom litt sårhet, smerte, lengsel og mer helt avslappet vokal hadde albumet blitt sterkere.

Uansett er Sverre Knudsens comeback hjertelig velkommen og La Det Brenne har blitt et fint album, selv med noen mangler.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo