cover

Rykestrasse 68

Hanne Hukkelberg

CD (2006) - Propeller / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Jazz / Elektronika / Neo-klassisk

Spor:
Berlin
Cheater's Armory
The Pirate
Fourteen
The Northwind
Obelix
Break My Body
Ticking Bomb
Pynt

Referanser:
Radiohead
Pixies
Nina Simone
Johann Sebastian Bach
Kurt Weill

Vis flere data

Se også:
Little Things - Hanne Hukkelberg (2004)
Blood From a Stone - Hanne Hukkelberg (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fleksibel klangfullhet

Kongsbergjenta er en av de mest spennende nye stemmene i norsk musikk.

Av en merkelig grunn har norske anmeldere og skribenter fått for seg at hennes musikk er rar og outrert.

Visst er det friksjon og motstand i musikken hennes, som er svært slitesterk. Likefullt det handler om popmusikk og det melodiøse.

Siden sist har hun modnet som vokalist og skaffet seg enda større stemmeregister. Borte er den smått naivistiske sangstilen, men lekenheten er beholdt. Hun synger skjørt og følsom. Vokalen er sart, ofte hviskende. Stemmen har en fleksibel klangfullhet og samtidig en form for kjølig varme.

Også musikalsk har hun et veldig variert uttrykk. Ikke bare er det stor spennvidde i vokaluttrykket, hun benytter seg av et eklektisk utvalg av instrumenter og "funne lyder". Kjeler, flasker, ball, radio, kniv, sykkelhjul, skrivemaskin, glockenspiel, meditasjonsboller, gongonger, tresko, metalfjær, eggekutter, trekkspill, optigon, cello, mandolin, kontrabass, piano og et utall ulike typer keyboards, fløyter og blåsere bidrar til et eklektisk og annerledes lyduttrykk.

En rekke knirkende lyder fra sykkelhjul og lignende skaper et sensitivt egenartet uttrykk. Her er langsom og lavmælte avantpoptoner, men også lettere popmusikk.

Berlin beskriver en stillferdig, smått idyllisk by som skjuler en mer voldsom og alvorlig fortid. I idylliske bakgårder med villtvoksende plantefloraer, sitter det fremdeles kulehull i veggene etter andre verdenskrig og andre konflikter. Slik er det også med musikken som ofte kan ha en slentrende stil, men skjuler større menneskelige erkjennelser og frigjørende tanker.

Tekstmessig spenner det fra hennes opplevelser av Berlin til menneskelig usikkerhet, sjelemessig splittelse, tapet av håp, et oppgjør med magikere som forfører og forleder oss gang på gang,den innesluttede skandinaviske folkesjelen og en kjærlighetsode til hennes katt.

Stilmessig beveger hun seg mellom det cabaretaktige, middelaladertoner, instrumentalmusikk og benytter seg heftig av elementer fra klassisk musikk. Det sistnevnte har tilført noe storslått og vakkert til den nye skiva hennes.

Bachs Das wohltemperierte klavier og samplinger av The Vienna Symphonic Library er med og skaper et uttrykk som kanskje har en anig til felles med Oxford-kvartetten Radioheads seneste utgivelser.

Dette berømte "jazzrusket i lomma på knitrepoppen", anmeldere og presseskivet var så opptatt av sist, er fremdeles en del av uttrykket. Det merkes tydelig at hun er en komponist som har gått i skole. Først og fremst ser vi dette i låtenes kompleksitet, som gjør dem svært så slitesterke.

Vi må nesten trekke frem hennes betagende vakre versjon av Pixies' Break My Body med nøkkelharpe og et utall ulike perkussive gjenstander. I hennes versjon trer tekst og tema enda sterkere frem enn i originalen.

Et annet høydepunkt er sistelåten Pynt hvor vi får høre henne synge på norsk, og kan ane en ennå større nærhet i tilnærmingen til materialet.

Rykestrasse 68 er kanskje noe mørkere enn forgjengeren Little Things fra 2004, men også ytterligere et steg videre for en av de mest talentfulle unge norske popmusikerne vi har i dag.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko
Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?