The Rough Guide to... Astor Piazzolla

Astor Piazzolla

CD (2005) - World Music Network / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Så dramatisk, så vakkert: Astor Piazzolla

Jazzfolk, etnotanter og samtidsmusikksnobber; vær på vakt. Astor Piazzolla er her.

Av Olav Elgvin

Del på Facebook17.02.2005

Hva er det som appellerer like mye til etnotanter med skarlagensrøde skjerf som til skjeggete jazzfolk og snobbete samtidsmusikk-mennesker? Hva er det som er dramatisk, melankolsk, aggressivt og vakkert? Hva er det som henter inspirasjon i jazz og samtidsmusikk, men som likevel nekter å være noe annet enn tango? Svar: Musikken til Astor Piazzolla. Rough Guide har nå gitt ut en CD som dekker store deler av hans karriere. Hvis du ennå ikke har vært borti Piazzollas musikk, og regner deg selv som en lytter med sans for nyskapende musikk, bør du snarest utvide CD-samlingen.

Det finnes musikere som så og si på egenhånd skaper og redefinerer en sjanger. Fela Kuti kan nevnes. Før 70-tallet var det ingen som visste at det fantes noe som het afrobeat (eller afrofunk). Men Fela Kuti viste at blandingen av James Brown, jazz og tradisjonelle afrikanske rytmer var mer enn eksplosiv. På et annet kontinent, i en annen musikalsk tradisjon, gjorde Astor Piazzolla det samme. Astor Pantaléon Piazzolla ble født i Argentina i 1921. Da han var tre år flyttet familien til New York, da han var 16 flyttet de tilbake.

Unge Astor begynte å spille bandoneón (et argentinsk trekkspill) i en rekke tango-orkestre. På den tiden var tango dansemusikk. Astor, som hadde hørt mye på klassisk, orkestrert musikk, ønsket seg større musikalsk frihet. På 50-tallet studerte han klassisk musikk i både Buenos Aires og Paris. Så, mot slutten av 50-tallet og på 60-tallet, skapte han en helt ny musikkstil: Nuevo tango (ny tango). Dette var musikk som beholdt mye av tangoens melodilinjer og strukturer. Likevel var det ikke dansemusikk. Jazzens blå toner hadde sneket seg inn. Samtidsmusikk à la Bartók var også tydelig til stede: Komplekse orkestreringer og strukturer, dissonanser og antydninger til atonalitet.

Grunnlaget var lagt. I tiårene som fulgte bodde Piazzolla i forskjellige land (blant annet flere år i Italia), han turnerte over hele verden og spilte inn masse plater. Frem til sin død i 1992 laget han musikk som utforsket ulike musikalske territorier. Iblant streit tango, iblant på grensen til pop, iblant nesten jazz, iblant svært dissonerende og samtidsmusikalsk. Men hele tiden var det umiskjennelig Astor Piazzolla. Hele tiden nuevo tango. The rough guide to Astor Piazzolla er ingen best of-samling. Heldigvis. Men det er en introduksjon, og en svært god en som sådan.

Uten at jeg kan påberope meg å kjenne hele Piazzollas produksjon, så tror jeg at flere av de viktigste innspillingene er samlet på denne platen (for eksempel Milonga del Angel, Vuelvo al Sur og Libertango). Fokus er lagt på innspillingene fra 70- og 80-tallet, Piazzollas beste periode. Jeg tror det har vært viktig for Rough Guide-gjengen at låtene på denne platen skulle danne en slags helhet. For det gjør de. I motsetning til mange andre samleplater så virker ikke låtene sammenrasket og kaotisk plassert. Selvfølgelig er det ting man kan savne. På slutten av 80-tallet utviklet Piazzollas uttrykk seg i en stadig "renere" og mer klassisk retning. Musikken ble tyngre og mer kompleks, noe som for eksempel er dokumentert på den fantastiske liveplaten The Lausanne Concert. Dette - som etter min mening er Piazzollas mest kreative fase - kunne vært bedre representert på platen. Men jeg skal ikke klage. Rough Guide... er en introduksjon til Piazzollas musikk, og kan ikke fokusere eksklusivt på én av Piazzollas perioder.

Folk som allerede er fortrolige med Piazzolla kan helt sikkert finne nye godbiter på denne platen. Folk som ikke kjenner til Piazzolla har et eventyr i vente. Coveret har dessuten en svært interessant presentasjon av Piazzolla og hans musikk.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: