cover

The Runners Four

Deerhoof

CD (2005) - Kill Rock Stars / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Alternativ / Støyrock

Spor:
Chatterboxes
Twin Killers
Running Thoughts
Vivid Cheek Love Song
O'Malley, Former Underdog
Odyssey
Wrong Time Capsule
Spirit Ditties of No Tone
Scream Team
You Can See
Midnight Bicycle Mystery
After Me the Deluge
Siriustar
Lemon and Little Lemon
Lightning Rod, Run
Bone-Dry
News From a Bird
Spy On You
You're Our Two
Rrrrrrrright

Referanser:
XTC
Sonic Youth
OOIOO
Blonde Redhead

Vis flere data

Se også:
Apple O' - Deerhoof (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


De fire store

Hyperaktive Deerhoof har lagt lekene på hylla, og leverer sin klart beste plate noensinne.

Deerhoof er litt som den uflidde kunstnervenninnen du ikke er helt sikker på om du egentlig liker. Du vet at hun er mer ekte enn deg, du vet at hun går sine egne veier, og helt sikkert har masse kule venner og lassevis med street cred. Men når du er på egenhånd med henne, halter liksom samtalen litt, hun vil snakke om den siste hangup'en sin, som kan være å lese alt Dostojevskij har skrevet på 3 dager, eller å male små teddybjørner på selvlagde krukker, mens du aller helst vil snakke litt om det du så på tv i går, eller kanskje om... været.

The Runners Four er platen hvor venninnen har begynt å se på tv, kle seg i klær hun ikke har laget selv, og forholde seg til hverdagens hyggelige realiteter. Etter den frenetiske Apple O' fra 2003, og den smått kaotiske Milkman fra 2004, er Deerhoof anno 2005 mer enn noe annet et formfullendt band. Artworken er fortsatt litt plagsomt scrapbook-naivistisk, og tekstene ganske Loe-sque, men nå sitter de ulike quirks'ene, nå henger låtene sammen, nå er ikke vokalen grell og naken på siden av musikken lengre, men fungerer som et harmonisert akkompagnement.

Tidligere var det vanskelig å sette Deerhoof i en bås, alle de usammenhengende lydene tjente mer til å danne etslags usammenhengende kaos enn en behagelig helhet. Misforstå meg riktig: På sitt beste er plater som Apple O' helt fantastiske, men de er langt mer krevende for lytteren - i den forstand at de kun fungerer til bestemte formål, under bestemte forutsetninger - som en utfordring, når huset er tømt for folk, når man vil ha noe å bryne seg på. The Runners Four er derimot en plate man kan sette på når man har vorspiel, når man skal lese en bok, når man skal kjøre bil, når man bare vil høre melodisk, solid, delvis psykedelisk, delvis eksperimentell rock. De ulike bruddstykkene av bluesriff, bossanova, jazz, støy, prog, punk og pop er omsider satt sammen til en fungerende enhet.

På mange måter kan man trekke paralleller til Sleater-Kinneys fantastiske sisteplate, The Woods, hvor det også kunne spores tendenser mot mer gjennomførte sanger, med langt bedre utviklet fremdrift enn tidligere. The Runners Four byr på ikke mindre enn 20 låter, med enkelte sanger over fireminuttersmerket bandet tidligere har fryktet som pesten -høydare som Running Thoughts, Spirit Ditties of No Tone og den uovertrufne avslutningen Rrrrrrright er vel verdt prisen alene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Flying Lotus - Cosmogramma

(Warp)

Med Cosmogramma befester Flying Lotus sin posisjon som en av de mest kreative og lekne artistene i dag.

Flere:

Madder Mortem - Desiderata
Dungen - Skit I Allt