cover

The Cloud Making Machine

Laurent Garnier

CD (2005) - F Communications / PIAS (Play It Again Sam) / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / Jazz / Ambient / House / IDM

Spor:
The Cloud Making Machine Pt. 1
9.01- 9:06
Barbiturik Blues
Huis Clos
Act 1. Minotaure Ex.
First Reaction (V2)
Controlling The House Pt. 2
(I Wanna Be) Waiting For My Plane
Jeux D'Enfants
The Cloud Making Machine Pt. 2

Referanser:
Bugge Wesseltoft
Scan X
St. Germain
Plaid

Vis flere data

Se også:
Unreasonable Live - Laurent Garnier (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Inspirasjonskilder til stillbildecollage

Fransk techno-pionér leverer et variabelt lappeteppe av stemnings-eksperimenter inspirert av jazz, filmmusikk, ambient og elektronika.

Franskmannen er selvskreven på lista over europeiske innovatører innen moderne elektronisk musikk. Han har vært en høyt profilert technoartist og DJ i godt over 15 år, og vært en sentral figur på den internasjonale technoscenen helt siden acid house-kulturens spede begynnelse. Han har turnert jorda rundt i like mange år, og har spilt på alt fra Sonar Festival til Montreux Jazz Festival. Siden 1994 har han drevet sitt velrenommerte plateselskap F Communcations, og han startet for noen år siden også radiostasjonen PBB. Når boka Electrochoc forteller technoens historie gjennom de siste 15 årene, gjør den det sett gjennom Garniers karriere. I forbindelse med denne boka utga han cd-boksen Excess Luggage, der man gjennom fem plater får mikser fra Sonar, Detroit, BBC, PBB og Rex i Paris (hvor Garnier fortsatt har månedlige DJ-opptredender).

Som produsent har særlig de musikalske røttene til Detroit vært gjennomgangstema, sammen med hans utstrakte eksperimentering med stilarter som acid, jazz og house. Garniers prisbelønnede album 30 tok for seg en frydefull blanding av Chicago jack house, acid og techno, og inneholdt moderne klassikere som Crispy Bacon og Flashback. Med Unreasonable Behaviour fra 2000 ble mye av den klubborienterte musikken erstattet med noe mer eksperimentell elektronika og gitt et nærmest improvisatorisk uttrykk. Allikevel inneholdt dette albumet Garniers hittil største kommersielle suksess - singelen The Man With The Red Face har alene har solgt over en kvart million eksemplarer. Turneen som fulgte ble dokumentert på DVDen Unreasonable Live, der Garniers økende bruk av virkemidler fra improvisasjon og jazz kommer tydeligere frem.

Nå er altså albumet The Cloud Making Machine her; et tilsynelatende konseptuelt album med mer filmatiske kvaliteter enn de foregående. De umiddelbare klubborienterte techno- og house-sporene er denne gang nærmest totalt fraværende. Denne gangen er det lytteropplevelsen som står i høysetet, og det utfordres i ekskursjoner innenfor jazz, spoken word, funk og elektronika, samt roligere stemningsmalende partier. Denne gangen har en norsk jazz-elektriker også hatt en finger med i spillet; Bugge Wesseltoft spiller på flere av sporene. Garnier har også tatt med seg et knippe andre musikere og vokalister, noe som bidrar til at platen får et mer organisk uttrykk. I heftet som medfølger får man en oppsummering av Garniers karriere og inspirasjonskilder, samt en plakat med en fotomontasje som skal bistå lytteren med musikalske og stemingssettende assosiasjoner. Filmmusikk til stillbilder om man vil.

På noen av sporene flyter partiene behagelig avgårde og skaper rom for en betingelsesløs tankevandring, akkurat som det oppfordres til i albumheftet. Andre ganger er musikken utfordrende og mer oppmerksomhetskrevende. Hovedtyngden av materialet er likevel sentrert omkring individuelle tematiske stemninger, og dermed styrkes idéen om at dette er velegnet som filmmusikk hvis funksjon er å tonesette konkrete følelser eller bistå visuelle framstillinger.

Låter som Huis Clos og Act 1 Minotaure Ex. er eksempler på sistnevnte, og ville trolig nyte godt av samspill med visuelle virkemidler. Garnier har også tidligere laget filmmusikk, og dette er et håndtverk han åpenbart er komfortabel med. Barbiturik Blues er et av de mer tilgjengelige sporene, som lavmælt og følsomt henter inspirasjon fra samme lydunivers som stallkamerat Ludovic Navarre i St. Germain. På det hektiske og funky jazzstykket First Reaction får Garnier spoken word-bistand av Sangoma Everett, mens låter som 9.01- 9:06 og Jeux d'Enfants er av mer eksperimentell elektronisk karakter à la Plaid og Boards of Canada.

Helt slipp på sin bakgrunn som danseglad techno-DJ vil Garnier heldigvis ikke gi riktig ennå. For lyttere som gleder seg mer over franskmannens klubborienterte materiale enn det mindre håndgripelige, har Garnier lagt på låta Controlling the House pt. 2, som er ren og stilsikker både i sine repetitive rytmer, vokalsamples, lydsnutter og sin klassiske house-basslinje. Men det er som sagt verken house eller techno denne platen handler om, men snarere ti ulike lydkulisser som henter like mye fra jazz, film, eksperimentell elektronika og ambient.

Albumet er i høy grad en individuell opplevelse av sanseinntrykk, assosiasjoner og stemninger, og veksler fra å være både utfordrende og krevende til å innta en funksjon som abstrakt stemningsbærer. Til tider fungerer det utmerket, som på Huis Clos, Barbiturik Blues, Cloud Making Machine pt 2 og Act 1. Andre ganger grenser det til det slitsomme og enerverende, spesielt på den lite interessante Waiting For My Plane. The Cloud Making Machine har ingen gjennomgående rød tråd, verken hva gjelder tema, stil eller uttrykk. Således fungerer den jo paradoksalt nok etter intensjonen som gjentas i albumheftet og plakaten: som en collage av sanseinntrykk med vidt forskjellig opphav, form og karakter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Band of Horses - Everything All the Time

(Sub Pop)

Ekstra Ekstra!! Seattle-skapningar til angrep med årets hittil heitaste melodiar. Fortjenar feite overskrifter.

Flere:

Kollwitz - Like Iron I Rust
Bonnie Prince Billy - Master & Everyone