cover

X Marks the Spot vol.2

Diverse artister

CD (2002) - Tangent Beats / Route 33 / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Jazzhouse / Deep house / Tech-house

Spor:
Can you Stand Out
Walk Away (Techouse-Remix)
Baires Theme
I Wanna Know
Exactly
Fuknit
Paraglider
Better
Coast
Magic of Dusk
Rumble
Implosivibes
Addin' Up

Referanser:
Ronin
Laid
Ataril
YMC

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Finest House from Sweden

Et smykke av glitrende houseperler, plukket av kjennere i den svenske skjærgårdens roligere områder.

Hvis man drister seg til å legge norsk elektronika til side et øyeblikk og retter blikket mot Sverige, er sjansene store for at man vil komme over mange av artistene som medvirker på denne samleren. Volum 2 av Tangent Beats og Route 33s X Marks the Spot vol.2 inneholder riktignok fint lite elektronika eller beslektet pop slik man for tiden nærmest drukner i. Platen har undertittel "The Finest House from Sweden", og fin house har kanskje havnet litt på sidelinjen i alt oppstyret rundt Röyksopps suksess, og den påfølgende oppblomstringen av musikalsk beslektede artister. Her presenteres uansett det fineste Sverige har å tilby innen jazz-, deep- og tech-house, og selv om den ikke tråkker opp nye stier, overvinner flere av bidragene faren for å låte utdatert. Platen ble nominert til svenske Grammis i kategorien Årets Klubb/Dans-plate, en pris som de suverene klubbjazzerne i Koop stakk av med.

Først og fremst er X Marks the Spot en koselig samling god house av den milde sorten. Ikke mye av materialet er egnet til å piske opp stemningen på dansegulvene. I stedet bør den inngå i samlingene til enhver kafé med peis og en oppegående elektronisk musikkprofil. Policy Unit lokker med melodiske Detroit-toner, før den gamle ringreven Håkan Lidbo vipper opp poppete og kvikk vokalhouse. Baires Theme er verken fugl eller fisk, tango eller jazz, mens Laid leverer rytmisk latinerhouse med piano, gitar og den velklingende solskinnspiken Emma Holmgren på vokal. Mille og Micromans drømmende Exactly er imidlertid den første låta som virkelig makter å treffe en nerve, der den maler en fargerik og varm solnedgang i sommerskyer av synth. Platas klare fortrinn er bidragene som lener seg på ambiente housetradisjoner, der stemning og melodi prioriteres framfor rockefot eller soulpop. I så måte er nevnte Mille i godt selskap sammen med Atarils Funknut og YMCs nydelige deephouser Paraglider. Ronin fortsetter i samme klima med Magic of Dusk, og gjør at det bør bli riktig så harmonisk i kosekroken. Litt svingende rytmer er det også viet plass til. Spesielt hyggelig er Pawel Kobaks Rumble, som med jungellyder og fløytespill får i gang blodsirkulasjonen igjen.

Med nevnte høydepunkter innen rolig kosehouse er denne samleren alene grunn nok til å kikke litt på hva svenskene driver med for tiden. Den bør i hvert fall gjøre at flere finner tilbake til god, gammeldags house igjen, innimellom alt annet som skriker etter oppmerksomhet.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Espers - Espers II

(Drag City)

Årets vakreste plate? Tatt opp på en bølgende eng ved Stonehenge, innspilt på et grønt løvblad og fremført av seks druider på sopptur.

Flere:

Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines
Thelma & Clyde - White Line