Being There

Tord Gustavsen Trio

CD (2007) - ECM

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Tilstedeværende og fornyet

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Av Jan Christian Nielsen

09.05.2007

Tord Gustavsen har lenge vært et kjent navn innen norsk musikkliv generelt, og jazz spesielt. Han har spilt med Nymark Collective, Silje Nergaard, aire and angels, SKRUK og andre mindre prosjekter. I 2003 kom triodebuten Changing Places, og i 2005 ble denne fulgt opp av The Ground. Når Tord Gustavesen Trio nå kom med et nytt album, det siste i en trilogi, var spenningen først og fremst knyttet til om trioen ville makte å fornye seg i forhold til de to foregående platene. Og om albumet ville være like vakkert.

Pianist Gustavsens fremste kjennetegn er nemlig at han rett og slett lager enkle og gripende melodier. Hans følsomme tangentspill innehar en sårbarhet og en sarthet som vi kun finner hos noen få pianister. Flere steder minner Gustavsens spill om hva vi hører fra Keith Jarrett. På samme måte som hos Jarrett møter vi inderlige og melankolske melodier og improvisasjoner som vitner om musikerens nærhet til materialet, og som også går rett i hjerterota på lytteren.

Og trioen evner å fornye seg, hovedsakelig ved noen litt friskere melodier hvor bassist og trommeslager spiller en større rolle enn tidligere. Låta Vicar Street, hvor improvisasjoner over en lang og hvilende basstone intensiveres før melodien svever ut i et hovedtema, er noe av det beste undertegnede har hørt fra denne trioen. Videre er Blessed Feet en herlig gospellåt. Her hører vi mindre av den melankolske tonen til Gustavsen, og et mer lekent og drivende spill. Og modulasjonen, et ofte misbrukt element i mange musikalske sammenhenger, sitter perfekt!

Jeg hører gjerne mer av denne lekenheten fra trioen.

Et annet spennende aspekt ved denne plata, er at mange av sporene er relativt korte. To av dem er under tre minutter, og enda to er under fire minutter. Dette er et overraskende forfriskende grep i en jazzverden hvor fremførelsene oftere blir for lange enn for korte. Slik skapes det på dette albumet en god variasjon mellom dypdykk i enkelte temaer og korte smakebiter.

Både Harald Johnsen og Jarle Vespestad får i større grad enn på de foregående albumene vist sitt brede reportoar på Being There. Slik blir de i større grad enn før premissleverandører for gruppa, noe som kommer godt ut. Johnsen bidrar også på komponistsiden, med den frijazzaktige Karmosin.

Generelt utforsker trioen i større grad enn tidligere frijazzen. Dette gjør denne skiva noe mindre tilgjengelig enn de to foregående, men først og fremst vitner det om en trio som behersker jazzens mest krevende former. Igjen går tankene til Jarrett, særlig til debutalbumet til Jarretts skandinaviske kvartett, Belonging.

Til slutt må hymneaktige Wide Open fremheves. Som navnet antyder, åpner denne låta opp alt som er verdt å åpne. Og når melodien er i ferd med å bli for forutsigbar, senker bandet tempoet et øyeblikk og åpner på nytt.

Being There er ikke bare et usedvanlig vakkert album, det innehar også dimensjoner som vi ikke finner på trioens to foregående skiver, selv om det har mye av den samme dype stemning som vi finner på trioens tidligere utgivelser.

I det hele tatt er dette albumet svært variert i stemninger og musikalske tilnærminger. Men ikke i kvalitet. Tord Gustavsen Trio har på ny hevet seg, og er nå soleklare enere innen ny norsk jazz.

Groovissimo

Sharon Van Etten - Tramp

Med slike songar, med slik ei plate veks Sharon Van Etten fram og blir ei av dei beste stemmene vi har for tida.

Flere: