Genre:
Pop
Stiler:
Poppunk / Glam / New Wave / Synth
Spor:
Seven Days A Week
Dance With Me
Living In America
Mine For Life
Reggie
Like A Lady
Hit Me!
Rock'n'roll
Fire
Hope You're Happy Now
Riot
Referanser:
Blondie
Melody Club
Surferosa
Glam-punk-synth-pop
Moderne retropop kan bli det neste store. Da kommer The Sounds sikkert til å selge fryktelig mye.
Del på Facebook02.02.2003
Det nye, store i Sverige er tydeligvis å blande punk/new wave med åttitallets synthpop. De siste månedene har både Melody Club og The Sounds blitt popkometer på en slik formel. The Sounds ligger tettere opp til en punkestetikk. Det er naturlig å nevne Blondie både på grunn av musikk og image.
Seven Days a Week, Living In America og Fire har alle vært ute på singel og er dermed naturligvis inkludert på skiva. I tillegg får man åtte andre låter i samme gate. Kraftpop med like store innslag av tangenter og gitar. På en måte låter det veldig svensk. Kanskje er det poparven fra ABBA og Per Gessle som slår igjennom, eller at om noen skulle lage slik musikk i Skandinavia måtte det bli svensker.
Styrken til The Sounds er antagelig at de kan nå ut til et enda større publikum enn våre egne Surferosa. Musikk og stil er ikke farligere eller mer rocka enn at den tenner gnisten hos 13 år gamle jenter som er lei av Pink og Avril Lavigne. Dette går det an å stå foran speilet og synge i en hårbørste til. Låter som Mine For Life gir i tillegg såpass store assosiasjoner til tiden for 15-20 år siden at det blir moro for de litt eldre også.
Singellåtene er blant de beste sporene på skiva. Tittellåta er en perfekt blanding av hitlistepop og rock'n'roll. Fire har sin styrke i røffhet, kraft og refreng. Flere av de andre er litt for kjedelige. I tillegg mangler vokalist Maja Ivarsson det lille ekstra som gjør at litt mer anonyme låter trekkes opp.
The Sounds har laget ei underholdende vorspielplate. Musikken er ofte humørfylt og arrangementene kan lett få lytteren til å trekke på smilebåndet. Living In America er likevel litt for endimensjonal og har for få høydepunkter til å bli stående som en virkelig minneverdig skive. Innimellom kan man også få følelsen av at låtene stort sett er smidd i samme form.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Er det noen spesiell grunn til at et av Norges mest eminente band for tida ikke har blitt nevnt på disse ellers så eminente sidene på lenge? Jeg savner virkelig både en anmeldelse av deres debutalbum Shanghai My Heart og eller generelle oppdateringer på hvordan det går med dem. Mest av alt syns jeg det er skikkelig dårlig at ikke de har blitt anmeldt i det hele tatt for SMH. Skamme seg!
Kan noen forklare meg hvorfor i helvete Foo Fighters valgte The Sounds som oppvarmingsband til sin Oslokonsert i fjor??? Den eneste grunnen jeg kan se er at de skulle få Foo Fighters til å virke bedre. Greit nok at Foo Fighters ikke akkurat er det bandet med mest punk-attitude og so what-holdning i verden, men The Sounds virket temmelig malplassert.