Juvenile Jungle

Death By Unga Bunga

CD (2010) - Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Tilbake til fortiden

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Av Robin Sande

29.11.2010

Mitt første møte med Death By Unga Bunga var for ganske nøyaktig ett år siden på Caven. Egentlig var jeg på konsert for å se det amerikanske garage-bandet The Woggles. Kvelden ble imidlertid ikke helt som planlagt, og The Woggles ble bare et stort vakuum. Isteden ble jeg totalt overrumplet av oppvarmerne, det pur unge mossebandet hvis navn stammer fra en samleskive av garagepunkerne The Mummies.

Mest overraskende, og nesten irriterende, var det gjennomførte imaget og den intuitive utførelsen av 60-talls garage, surf, rock `n` roll og psykedelia. Frontet av en vokalist med energiske spasmer, primitive vræl og et utseende som en krysning mellom en spinkel Ebbot Lundberg og evigunge Brian Jones, ble det et aldri så lite hakeslepp.

Kunne denne energien overføres på plate? Vel, det tar sånn ca halvannet minutt å få svar på spørsmålet. Etter introen Orgy Of The Dead starter tittellåten Juvenile Jungle med et langt, dypt skrik, før surf-gitar, garage og rythm and blues-basert musikk tar over. Joda, energien er tilstede, og vel så det. Første halvdel av platen er dog noe ujevn, og den søtladne balladen Donna er nærmest et ufrivillig pusterom fra den heseblesende garagerocken.

Pausen gjør imidlertid godt. Når Death By Unga Bunga drar i gang andre halvdel med den rytmiske, skrikende og punka She Devil er det bare holde på hatten. Mer morro blir det når den kriblende blueslåten Dr. Neff In Person Proudly Presents His Horrorshow: dras i gang. En glimrende, uhyggelig og marerittaktig låt, som blir smakfullt fulgt opp av horror og surfinstrumentalen Hot Leather. Aldri har vel lysten til å poppe en skål popcorn og dra i gang en sort/hvit horrorfilm vært større.

Death By Unga Bunga er unge, mistenkelig unge. Akkurat som Roky Erikson er de skumle og horrorbefengte, men fortsatt sjarmerende og tiltalende. Selvfølgelig dukker det også i ny og ne opp revitaliserte garagerock-band. Hvem glemmer vel ikke hysteriet rundt The Hives tidlig forrige tiår. Mossegjengen har imidlertid gått mer obskure, psykedeliske og interessante veier enn de svenske pingvinene.

Både 13th Floor Elevators psykedelia, The Sonics drivende garagerock og revivalbandet The Mummies primitive orgelpunk ligger som en bauta i lydbildet. Og la oss for sikkerhets skyld ikke glemme eksilbandet The Monks. Felles for alle inspirasjonskildene er enormt særpreg og oppfinnsomhet. Her står heller ikke Death By Unga Bunga tilbake for noe. De har nemlig noe ingen andre har. En karismatisk, uttrykksfull vokalist ved navn Sebastian Ulstad Olsen.

Groovissimo

This Is Music Inc. - Krasnapolis

Retrofuturistisk antihelt med et knippe moderne klassikere innen norsk undergrunnspop.

Flere: